Genre:
Rock
Stiler:
Prog / Vise / Folk / New Wave / Ska
Spor:
Khomeini
Betlehem
Du/vi
Joan Little
Arie fra et isolat
Lovmann
Broiler
Kjærlighet
Dyret (666)
Shanty
Sett han fri
Barn av lyset
Referanser:
Erter, Kjøtt og Flesk
Prudence
Popol Vuh (No)
Tramteateret
Utopia
En tidsreise tilbake til en tid som ikke eksisterte.
Del på Facebook16.10.2008
"På Karlsøy i Troms, På Karlsøy i Troms..." Slik gikk sangen på en av syttiåras norske raddisplater, en plategenre som i dag virker som en reise med tidsmaskin til ei tid som vel egentlig ikke eksisterte eller eksisterer som annet enn en urealisert utopi.
Prosjektet Karlsøy var forsøket på å skape et alternativt samfunn til det ensrettede og materialistiske sosialdemokratiet, sannsynligvis det mest ambisiøse forsøket i sitt slag i Norge siden utvandringen til Amerika og Ole Bulls utopiske samfunn Oleana. Her smeltet hippieromantikk og kollektivistiske ideer sammen med beinharde realiteter i en fraflytningstruet utkant preget av ødsel natur og innbitt folkelynne. Erfaringene er godt oppsummert i dokumentarfilmen Karlsøya - Mellom Geiter, Rock og Muhammed (1994), hvor deltagerne i eksperimentet deler av sine tildels smertelig ervervede innsikter. Blant mye annet som kom ut av Karlsøya, som tidskrifter om økologi, kunst og religion (profeten Muhammed gjorde etter hvert sin entre), beriket utopistene rocken med Karlsøys eget band: Karlsøy Prestegaard.
En single og en LP ble utgitt tidlig på 80-tallet, og det er disse som nå er samlet på CD. LP-plata fra hin hårde dage har lenge vært en tilnærmet umulighet å oppdrive. Det ryktes i platesamlermiljøene at store deler av opplaget sank i havet, og eksemplarer som dukker opp skifter hender for tusenlapper. Helt ubemerket gikk ikke utgivelsen hen. Sigbjørn Nedland spilte to kutt i radioposten Pop Spesial, noe som fikk denne anmelder til å bestille et eksemplar fra hippieøya oppe i nord.
Gjenhøret med Karlsøy Prestegaards essensielle utgivelser er en blandet fornøyelse. Det var ikke spesielt nyskapende eller musikalsk utfordrende dengang og lyder på sentrale punkter (arrangement, tekster) meget tidstypisk. Men i motsetning til mye "post-pønk" og "nyveiv" fra tidlig 80-tall høres Karlsøy Prestegaard uforskammet friskt ut etter den lange lagringstida. Det er energi og trøkk i låtene som bærer helt fram, og lydkvaliteten (topp!) på de gamle opptakene bare forsterker livet i dem. Dette er musikk som fortsatt puster, uavhengig av dens kulturhistoriske og særegne sosiale røtter. Melodiene er jevnt over fengende og hekter lytteren umiddelbart. Instrumenteringen bryter med 80-talls forkjærlighet for synth, trommesett og gitar. Her pøses det på med all slags instrumentering, noe godt innøvd, noe "funnet" og tilpasset hver enkelt låt. Alle spor på plata står dermed som individuelle uttrykk for én samlende visjon.
Karlsøy Prestegaard synger om livet, det alternative livet, men tar oss også for seg mellommenneskelige forhold, kjærligheita og staten. Som en rød tråd går forestillinger om det onde, dyret, det altomfattende avsjelende apparatet som vil støpe alle borgere i samme form. Spor 9 (Dyret 666) er den sentrale teksten, et oppgjør med den store Satan, staten, som gjør prosjekter som Karlsøykollektivet til en seilas i motvind. Spor 10 er en nesten salmelignende maning om å "holde kursen" tross motgangen, et opprop til alle alternativt tenkende som trodde 80-åra kunne bli mulighetenes tid. Som Tramteateret sang: Back to the Eighties. Hvilken nedtur for hippies og natursvermere det skulle vise seg å bli i Norge Alta post festum.
Låta flest vel husker best er åpningskuttet, den fengende og sugende arrangerte Khomeini. Dette er et bullshit-fritt angrep på den da nyetablerte prestestaten Iran (tidl. Persia). Hvor forfriskende er det ikke å høre at Karlsøy Prestegaard dengang ikke var redd for å si det som det er: Denne islamistiske statsdannelsen er en redsel som har drevet to generasjoner av sitt folks lyseste hoder i eksil. Ingen typisk venstresideflørt med mullaene her. Takk, Karlsøy Prestegaard. For Khomeini alene er jeg villig til å plusse på terningkastet. Tidlig 80-talls Pol Pot-beundrere går i dag rundt og forsvarer islamfascistene i prestestyret Iran. Den gamle Maoist Trond Ali Lindstad skriver stadig blomstrende avisinnlegg om hvor fortreffelig prestediktaturet Iran tar seg ut for ham. Slik er verden blitt. Slik skal den forgå.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Liten saksopplysning: Dyret ble trykt i 3000 eksemplarer, hvorpå bandet først kvittet seg med 1000x. På vei nordover etter å ha hentet de siste 2000 platene blir de rammet av en bilbrann, slik at det resterende opplaget forsvinner. Så derfor, bare 1000 eksemplarer av Dyret eksisterer men de er nok oksidert til atmosfæren og ikke sunket i havet (dette med mer står i et intervju med Stein Olsen trykt i coveret).
Uansett, kanon plate og stor takk til Smart Patrol som har gitt den ut:)
Enig i at Khomeini-låten av KP er en klassiker. Den ville vært umulig å fremført i dag hadde den blitt skrevet pr. nå. Da ville Klassekampen, les: Oslo Menighetsblad, dømt KP-plata nord og ned for "muslimhets". Gatas Parlament ville lagd pro-islamsk rap-låt til støtte for "dei undertrykta moslima" som motvekt til det hele, apekatten Geir Thomas Hylland Eriksen ville brukt plata som bevis på "fordommer" , Anti-Rasistisk Senter ville krevd den forbudt og Israelhateren Kåre Willoch ville sagt "neiiiii, dette vil ikke muslimene på Vestbredden like." Islam er den nye disco-bølge for hjernedøde pop-intellektuelle.