Ghost

Cerrato

CD-EP (2001) - Osito

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En litt glemt godbit

2002 var visstnok det store norske EP-året, men det skjedde mye på det formatet tidligere også. Her er en av de som bør plukkes fram fra året før.

Av Terje Haugli

Del på Facebook03.02.2003

Førsteinntrykket av denne skiva er at det er enda ei i en endeløs rekke der melankolien står i høysetet, og det skal noe til for at slike skiver ikke blir kjedelige i lengden. Det som ofte skiller de bra fra de mediokre er ved siden av å ha ordentlig gode låter, at de også har en god vokalist, gjerne en som skiller seg litt ut fra bøgen. Og der scorer Cerrato meget høyt. Maria Cerrato framstår på denne EPen som en av de mest særpregede norske vokalistene de siste åra.

Marias nærværende vibratostemme ligger i samme terreng som stemmene til Kristin Hersh og Marianne Faithfull. Den er så til de grader tilstede i låtene at man nesten glemmer resten av de involverte, for ikke å si låtene i seg sjøl. Musikalsk er det dog større variasjon enn det først høres ut til. Det åpner rolig med Places To See, men allerede på neste låt blir det bortimot rock, og Simple Song er reinspikka, fengende pop og skivas klart mest umiddelbare låt. Stringfellow er tilbakelent med svevende synth og tett rytmeseksjon, mens Forsaken slutter som det begynte med rolig, drømmeaktig pop. Tittelen skulle vel si det meste om akkurat den låta.

Dette er ei skive som ikke tar av ved første lytt, men som vokser og vokser veldig. I det hele tatt har dette blitt en svært lovende debut, og jeg håper det snart kommer mer fra søskenparet Cerrato og deres våpendragere.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: