Genre:
Pop
Spor:
Tired and Ashen
These Simple Things
Parasites
Desolate Promenade
Martha My Dear
Let's Start Living
The Idea of North
The Collapse
Brassens to Brel
Aeroplanes
Don't Be So Sure
Referanser:
Suede
Belle & Sebastian
Popmelankoli fra midterste hylle
Debutant med lite å skamme seg over.
Del på Facebook28.11.2004
The Lost Summers er Stian Stangs musikalske prosjekt og dessuten tittelen på platen han debuterer med på det nystartede plateselskapet Plate Productions. Etter sigende inspirert av band som blant andre The Smiths og Belle and Sebastian komponerer Christiansen tre minutters poplåter fundert på iørefallende introer, flyktige vers og treffende refrenger med gjentagende tekstlinjer. Det er musikk som vektlegger den gode melodien.
Derfor er det også heldig at Stang utvilsomt har et velutviklet popøre. Albumet inneholder flere gode melodier pakket inn i en noe melankolsk atmosfære understreket av såre og enkle pianolinjer samt et fint strykerarrangement. Instrumenteringen er stort sett vellykket, med et trekkspill som får god plass og gir assosiasjoner til europeisk folkemusikk, mens både banjo og mandolin skaper forbindelser til nordamerikansk folk. Dessuten er Rhodes et sentralt instrument på platen liggende diskret i bakgrunnen sammen med et greit komp av trommer og bass. Kombinasjonen av instrumenter kan noen ganger høres litt rotete ut, men gir albumet et bredere fundament og høres stort sett bra ut.
Videre fungerer tekstene helt fint. Det er stort sett slik for norske artister som skriver på engelsk at det viktigste er å unngå de største språklige blemmene. Det skrives sjelden stor lyrikk blant norske populærmusikere, og musikkjournalister har uansett generelt lite kunnskap om dette. Så lenge artisten holder et noenlunde språklig nivå er han derfor på trygg grunn. Stang prøver i alle fall å skrive tekster som kan gi merverdi for lytteren, og der finnes noen fine partier. For å formulere tematiske fellestrekk må man helst ta i bruk store ord som kjærlighet, lengsel og livet, uten at det skal holdes mot artisten.
Dessverre er lyden på platen ikke optimal. Det hele høres noe innestengt og uforløst ut. Kanskje kunne man med fordel tatt seg bedre tid i dette arbeidet. For en debutant på et nystartet plateselskap er det selvsagt også et spørsmål om ressurser. Videre er ikke Stang alltid like heldig med sine vokale prestasjoner. Han har potensiale i stemmen med fin uttale og diksjon og engelsk aksent som knytter til britisk pop, men han prøver noen ganger så hardt at det høres for anstrengt ut. Kanskje kunne det også her vært gjort noe i produksjonen.
Ikke desto mindre er The Lost Summers en fin debutplate. De beste låtene holder utvilsomt et anstendig nivå. Det er hardt arbeid som gjelder fremover.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
I'm glad to see that the Lost Summers have at last produced a full length album. Stian's Songs are from the heart and resonate with truth and beauty. Now my tired copy of Brassens to Brel can get a rest. Great work!