cover

The Lost Summers

The Lost Summers

CD (2004) - Plate

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Indiepop

Spor:
Tired and Ashen
These Simple Things
Parasites
Desolate Promenade
Martha My Dear
Let's Start Living
The Idea of North
The Collapse
Brassens to Brel
Aeroplanes
Don't Be So Sure

Referanser:
Suede
Belle & Sebastian

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Popmelankoli fra midterste hylle

Debutant med lite å skamme seg over.

The Lost Summers er Stian Stangs musikalske prosjekt og dessuten tittelen på platen han debuterer med på det nystartede plateselskapet Plate Productions. Etter sigende inspirert av band som blant andre The Smiths og Belle and Sebastian komponerer Christiansen tre minutters poplåter fundert på iørefallende introer, flyktige vers og treffende refrenger med gjentagende tekstlinjer. Det er musikk som vektlegger den gode melodien.

Derfor er det også heldig at Stang utvilsomt har et velutviklet popøre. Albumet inneholder flere gode melodier pakket inn i en noe melankolsk atmosfære understreket av såre og enkle pianolinjer samt et fint strykerarrangement. Instrumenteringen er stort sett vellykket, med et trekkspill som får god plass og gir assosiasjoner til europeisk folkemusikk, mens både banjo og mandolin skaper forbindelser til nordamerikansk folk. Dessuten er Rhodes et sentralt instrument på platen liggende diskret i bakgrunnen sammen med et greit komp av trommer og bass. Kombinasjonen av instrumenter kan noen ganger høres litt rotete ut, men gir albumet et bredere fundament og høres stort sett bra ut.

Videre fungerer tekstene helt fint. Det er stort sett slik for norske artister som skriver på engelsk at det viktigste er å unngå de største språklige blemmene. Det skrives sjelden stor lyrikk blant norske populærmusikere, og musikkjournalister har uansett generelt lite kunnskap om dette. Så lenge artisten holder et noenlunde språklig nivå er han derfor på trygg grunn. Stang prøver i alle fall å skrive tekster som kan gi merverdi for lytteren, og der finnes noen fine partier. For å formulere tematiske fellestrekk må man helst ta i bruk store ord som kjærlighet, lengsel og livet, uten at det skal holdes mot artisten.

Dessverre er lyden på platen ikke optimal. Det hele høres noe innestengt og uforløst ut. Kanskje kunne man med fordel tatt seg bedre tid i dette arbeidet. For en debutant på et nystartet plateselskap er det selvsagt også et spørsmål om ressurser. Videre er ikke Stang alltid like heldig med sine vokale prestasjoner. Han har potensiale i stemmen med fin uttale og diksjon og engelsk aksent som knytter til britisk pop, men han prøver noen ganger så hardt at det høres for anstrengt ut. Kanskje kunne det også her vært gjort noe i produksjonen.

Ikke desto mindre er The Lost Summers en fin debutplate. De beste låtene holder utvilsomt et anstendig nivå. Det er hardt arbeid som gjelder fremover.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

Sade - Lovers Live
Annar Follesø & Björn Nyman & Christian Ihle Hadland - Bartók