Copasetik & Cool

Hil St. Soul

CD (2002) - Gut Records / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Litt for cool

Litt røffere i kantene denne gangen fra Hil St. Soul. Men myk, myk soul får du lell.

Av Pål M

Del på Facebook13.04.2004

Hil St. Soul (Hilary Mwelwa) er opprinnelig fra Zambia, men har vokst opp i England. Etter å ha blitt oppdaget ved å sende inn en a cappella-demo for en god del år siden, utga hun Soul Organic i 2000. Makker Victor Redwood Sawyerr var den gang som nå en viktig person, men Hil St. Soul er først og fremst Hilary, med sin myke og krystallklare vokal. Vi befinner oss innenfor et ganske trygt og kanskje ufarlig sjikte av R'n'B og neo soul-genren, i hvert fall hvis man skal tolke Soul Organic (2000). Her leverte Hil St. Soul en svært pregløs og forutsigbar utgave av myk R'n'B, ispedd noen få funky anslag og pålagt vocoder. Verdig som debutalbum var det, men særlig omfavnet av anmeldere eller platekjøpere ble det ikke.

Copasetik & Cool (2002) er oppfølgeren, og det er lett å høre at Hilary og makker Victor har krøpet seg noe nærmere formelen for hvordan det skal låte. Da jeg bare har en stusselig promokopi med seks av låtene på platen, blir dette en noe halvhjertelig erfaring, men disse seks låtene er nok til å skjønne at noe har skjedd. Det er lett å skylde på de innleide gjestene Roots Manuva og Iceburg Slimm som rappende vokalgjester, men her har lydbildet også satt seg mye mer. Mens Soul Organic (2000) ble en relativt sedat affære, gir Copasetik & Cool mer gass og bass - bokstavelig talt. På All That (+ A Bag O' Chips) nærmer det seg i høy grad The Neptunes' grep på Kelis sine utgivelser, med tung og kontant bass kjørt opp i mot en ganske minimalistisk låt som framhever Hilary sin svært så brukbare vokal. Dette på tross av det noe påtatte forsøket på å lage litt arabisk world-preg over låten. Dette må låte svært så bra på dansegulvet når klokka passerer Martini-tid.

Sterk og ren vokal, R'n'B-låter som har tålt å ta litt nye veier, samt mer trøkk gjør Copasetik & Cool (2002) til en fornøyelse å høre på. På de mer rolige låtene faller Hilary litt igjennom, det kan virke som hun prøver å holde hode over vannet på en noe intetsigende produksjon. Det er nemlig når temperaturen går oppover at dette fungerer. Låter som Pieces og Lonely Road blir for seige til at jeg får lyst til å komme tilbake til disse, mens nevnte All That (+ A Bag O' Chips) og Alright har nok energi i seg til å tro på Hil St. Soul som stayer i denne genren.

Du havner ikke altfor lang utenfor allfarvei om du kjøpet Copasetik & Cool (2002), men den kan anbefales for de som har sansen for Kelis, Erykah og Lauryn Hill. Hilary bør også få være med å leke!

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: