Curling Pond Woods

Greg Davis

CD (2004) - Carpark / Tiger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Fugleknitter

Når du likevel beveger deg over til sjappa for å ta med den siste til Sufjan Stevens...

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook24.03.2004

På baksiden av omslaget sitter en ettertenksom Greg Davis mellom trærne med tankebobler svevende rundt seg. Han lytter til fuglene synge naturens egen sang, og funderer kanskje på hvordan han kan putte dem inn i sin lille laptop.

Greg Davis har en broget bakgrunn som musiker, med erfaring fra både hip hop, improv og jazz i band som JAA og Parallel. Han har studert gitar i Chicago (klassisk og jazz), har en mastergrad i komposisjon og startet i 1997 sin egen label Autumn. Debutplaten Arbor ble utgitt i 2002, og var en utmerket presentasjon i området mellom ambient elektronika og folk (John Fahey og Nick Drake, han fikk til og med inn en versjon av Drakes Introduction fra Bryter Layter). Med to coverversjoner denne gangen, Beach Boys' At My Window (fra Sunflower) og The Incredible String Bands Air, og åtte originaler tar han med Curling Pond Woods et naturlig skritt videre i denne utforskingen, med vokal og mer utfordrende låtstrukturer enn sist.

Kombinasjonen av gitar og elektronika kan ikke kalles nyskapende lenger, men Greg Davis lykkes likefullt i å prestere materiale som holder vann på sitt andre soloalbum. Det er i første rekke den behagelige, naturvennlige stemningen platen dreier rundt som gjør meg mildstemt, og tankene drar seg mot lyse sommerkvelder, skogsturer med leirbål og mac'en i en armlengdes avstand. Purfect.

Den 20 sekunder korte a capellaen Red Barn Road introduserer fløyelsmyke Brocade (Revowen), der det er den akustiske gitaren som vever mønstre alene, inntil en rytme gir den form. De forsiktige antydningene til støy kommer mer frem på Improved Dreaming, her med et klokkespillende Davis som høres ut til å spille inne i en tropisk skog omgitt av kvitrende fugler. Etter omtrent fire minutter rundes den improviserte drømmesekvensen av med et noe som høres ut som en klarinett i samspill med et trekkspill. Improved Dreaming er et vakkert, drømmende spor. Seks minutter lange Shoes & Socks deler noe av den samme kombinasjonen av elektronika og folk (noen vil kalle det 'laptop folk'), innledet av forsiktig plukkende akustisk gitar, orgel og en travende rytme som gir den en viss folk-feel, før det langsomt reverseres av noe varm, knitrende spraking. Slightly Asleep vender tilbake til skogen, og den korte instrumentalen av akustisk gitar og fugleknitter kan minne om Songs: Ohias lignende mellomspill på Ghost Tropic (2000). Overgangen til lengre spor er også like, da (de etterhvert irriterende) fuglene ufortrødent følger med. Her betrakter de noe så sjeldent som Greg Davis foran mikrofonen. Vokalprestasjonen på At My Window er ikke så mye kvitre muntert for, hans sur-skjøre, litt naive stemme passer forsåvidt til musikken (begge deler litt Grubbs, litt O'Rourke), og falsetten kan faktisk minne om opphavsmann Brian Wilson. Men At My Window er det første sporet her hvor Davis ikke helt finner den fine balansen mellom akustisk folk og ambient naturell han har brukt første halvdel på å imponere oss med.

De to etterfølgende kuttene er korte abstrakte snutter. Centremost med saksofon og klarinett i fritt spill, An Alternative View of a Thicket med platens mest voldsomme og direkte støyattack. Det er nesten så vi puster lettet ut når Davis igjen returnerer tilbake til tjernet i skogen. På tittelkuttet lurer John Peacock seg inn med pedal steel, Nick Broste drar frem trombonen og alle klapper takten på det som vokser til en stolt pophymne som bare blir så altfor kort. Avslutningsvis tolkes The Incredible String Bands Air og som sagt, jeg kan styre meg for Greg Davis' stemme. En del ubenyttet potensiale til tross, med den kollektive følelsen av samhold og guddommelighet som avrunding så blir det likevel tilgitt.

Til tross for noe repterende bruk av koplingen mellom gitar/elektronika, en svak vokal og litt for mye fuglesang; Greg Davis vil virke gjenkjennende positivt på alle som har et forhold til artister som Jim O'Rourke, David Grubbs og Fennesz. For dere som ikke har det, venter en hyggelig overraskelse med Curling Pond Woods.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: