Sleep/Holiday

Gorky's Zygotic Mynci

CD (2003) - Sanctuary

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

På tide

Sanger som strekker seg mot sola.

Av Ingve Aalbu

Del på Facebook03.09.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Gorky's Zygotic Mynci er friskere enn det søte i vannet.

Gruppa er litt mer raggete enn Super Furry Animals og ikke fullt så elegant som Belle & Sebastian. Gorky's Zygotic Mynci kan minne om Teenage Fanclub, men musikken waliserne spiller, er varmere, lysere og mer intim. Det er sanger som strekker seg mot sola. Det er akustisk folkpop båret fram av hviskende stemmer og strenger av nylon. Det er stemninger som kan gjøre vinteren litt kortere.

Jeg skal gjøre det enkelt, akkurat som Gorky's Zygotic Mynci. Jeg skal nøye meg med å gi deg noen gode grunner til at du bør høre dette rare, vidunderlige, fredelige lille bandet fra Wales.

Gorky's Zygotic Mynci har noen av de fineste, mest romantiske låttitlene jeg vet om (les dem sakte mens du smaker på hvert ord): "Her hair hangs long", "Honeymoon with you", "Let those blues skies", "These winds are in my heart", "Waking for winter", "Leave my dreaming".

Sangene til Gorky's Zygotic Mynci er enda flottere enn låttitlene.

Euros Child har en av stemmene det tar litt tid å bli kjent med, men som etter hvert kommer nærmere og nærmere. Gorky's Zygotic Mynci har verdens vanskeligste navn, men lager verdens enkleste musikk. Du får noe tilbake for å høre på Gorky's Zygotic Mynci. Plutselig høres Euros Childs ut som en av dine beste venner. Plutselig våkner du opp en dag og finner ut at du har fått et nytt favorittband.

Altfor få mennesker har hørt Gorky's Zygotic Mynci. Hvis du er blant dem, vil jeg anbefale deg å begynne med "Spanish dance troupe" eller "How I long to feel that summer in my heart". Helst sistnevnte. Det er en av de vakreste platene som er laget dette årtusenet. Gruppas nye album er nesten like bra. Men bare nesten.

På "Sleep/holiday" drar Gorky's Zygotic Mynci enda lenger ut på landet. Musikken blander seg med lukta av friskt gras. Den er sjarmerende og skjønn og ruller nedover veien. Innimellom høres det ut som Nick Drake er med på akustisk gitar, Bob Dylan på munnspill, mens en ung John Cale spiller fele. Det er nesten som om Euros Childs har funnet sjelen til Ronnie Lane der ute på den walisiske landsbygda et sted.

Det var egentlig på tide.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: