cover

Wug

Gus Panser

CD-EP (2002) - Slinger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock

Spor:
Hank
Fjas i B
For bare en dag
La La Surf
Dum idé
Jerry, Rick & Mysteriet med Caroline Klang
Likegyldig glad

Referanser:
Minus Maja
Knutsen & Ludvigsen
bob hund

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ikke akkurat bransjehora

Kvintett fra trønderland med DIY-holdninger. Gode ideer, med ujevnt resultat.

Gus Panser er en sjelden blomst i vår musikalske flora. Ikke bare synger de på dialekt, de engasjerer seg også i en del musikkpolitiske spørsmål. Bandet har blant annet gått aktivt mot dyre CD-priser og musikkbransjen som er "in it for the money" som de sier. De gir derfor ut musikken sin på eget selskap, og gjør også det meste annet på egenhånd.

Wug er deres andre utgivelse. De slapp Raventi Malasas Tivoli (2000), og i følge bandet er den største endringen siden sist noen mindre omrokkeringer innad i bandet. Det betyr i så fall at de fortsatt befinner seg et sted mellom Tre Små Kinesere, DumDum Boys og bob hund. Men i forhold til disse er Gus Panser både snillere og noe tammere, for de klarer ikke å overføre sine aktive holdninger til særlig nyskapende musikk. Bak det stilige coveret skjuler det seg syv låter som stort sett holder seg i mid-tempo la-la land. På de fleste sporene legger de seg tett opptil bob hund møter Knutsen & Ludvigsen, men Stjørdalsbandet klarer verken å tangere brødrene fra Skåne eller moromennene. Variert blir det, men mest vellykket på Wug er For bare en dag, platens roligste og mest seriøse låt.

På omslaget refererer de til Jean Berko, en engelsk språkforsker som gjorde seg bemerket med sin forskning på barns bevissthet til språk. Hva som er linken mellom Berko og Gus Panser aner jeg ikke, men tekstene til bandet er deres kreative styrke. Fra Dum idé: "Du druknitj dæ sjøl i vannkanten, finn dæ et djup", For bare en dag: "Æ stryk på dæ med barberhøvel, kjærtegne med sandpapir, inntar dæ med kirkespir...". Dessverre er hele tre av låtene uten noe særlig meningsbærende innhold, og det tydeliggjør at Gus Panser har mange gode ideer som de ikke helt klarer å omsette i praksis.

De påstår at de snur opp-ned på musikkbransjen. Det tror jeg ikke de klarer med denne platen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pat Jordache - Future Songs

(Constellation)

Ikke særlig vakkert – men desto kulere noise-pop fra Montreal.

Flere:

Rosanne Cash - Black Cadillac
The Twilight Singers - Dynamite Steps