Genre:
Rock
Stiler:
Poprock
Spor:
Virginia
Little Caesar
What do you mean?
Got to me
Ignorant people
Fortright
To be with you
Vesuvius
Rambunctious cloud
The garden
Gnats
Se også:
Silver Lake - Vic Chesnutt (2003)
At the Cut - Vic Chesnutt (2009)
Tyngre og mørkere
Chesnutt drar på ordene som en neddopa postgrunger. Kall det stoner-folk, om du vil.
Del på Facebook11.04.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)
To år etter "Silver lake" og ett år etter at hans fire første plater ble gitt ut på ny, er Vic Chesnutt tilbake med ny soloplate - hans tiende i rekken.
Men tro ikke at Chesnutt står på stedet hvil. "Ghetto bells" skiller seg fra det meste han har gjort tidligere. Om ikke markant, så i hvert fall nok til at en gammel fa(e)n føler seg skuffet. Både tekster og musikk er tyngre og mørkere enn det en er blitt vant til. Her er ingen "Girl's say" eller "Wounded prince" som umiddelbart lokker fram smilet. I stedet blir vi servert en tyktflytende grøt av velformulert sutring og melodier som ikke utfordrer, på tross av musikere i toppklassen: Jazzgitaristen Bill Frisell og "Smile"-medkompositør Van Dyke Parks spiller på plata. Chesnutt selv drar på ordene som en neddopa postgrunger. Han sier mye mindre enn tidligere, og bruker lengre tid. Kall det stoner-folk, om du vil.
Men helt mørkt er det ikke. Selvsagt. Vi snakker tross alt om en av nittitallets aller flinkeste låtsnekkere. Åpningssporet "Virginia" er en strykerdrevet perle ispedd nydelig harmonisering med kusina Liz Durrett. "Vesuvius" minner om Nick Cave i "Boatman's call"-modus, men med en lyrisk tvist mot det humoristiske. Den er starten på en tre låter lang opptur på "Ghetto bells". "Rambunctious cloud" er en annen låt i et uvanlig lettsindig stemningsleie, sett i sammenheng med resten av innholdet på plata.
"The very water that moistened the primordial ooze
Is now hammering on my metal porch roof"
Neste låt i dette gyldne triangel nesten helt på slutten av plata, er "The garden". Her kommer Chesnutts fjollete dempede trompet-imitasjon (introdusert på plata "The salesman & Bernadette") virkelig til sin rett. Det sparsommelige og luftige arrangementet er som balsam for ørene, og tekstmessig ser vi konturene av en forlagt rockeopera....
"There's been to much rain
Tomatoes they split
Spring was a beauty
But she turned into a beast"
En formidabel opptur mot slutten redder altså "Ghetto bells" fra det totale mørke, men at det gleder så mange flere enn meg selv, tviler jeg på.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp