cover

Time (the Revelator)

Gillian Welch

CD (2001) - WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Folk / Singer/songwriter

Spor:
Revelator
My First Lover
Dear
Everything Is
Elvis Presley Blues
I Want to Sing That Rock and Roll
April 14th, Part I
Ruination Day, Part II
Red Clay Halo
I Dream a Highway

Referanser:
Lucinda Williams
Alison Krauss

Vis flere data

Se også:
Soul Journey - Gillian Welch (2003)
The Harrow & The Harvest - Gillian Welch (2011)


Ett spor:
I Dream a Highway

I Dream a Highway

"I dream a highway", som etter sigende ble improvisert fram i studio, ligger sist på "Time (the revelator)", utgitt i 2001. Dette er et godt, gammeldags album der helheten er viktigere enn de enkelte delene. Likevel står enkelte låter fram. Ved siden av "I dream a highway", vil vi trekke fram "Elvis Presley blues", "April the 14th part 1", "I want to sing that rock'n'roll" og "Everything is free". Det vil ikke bli laget så mye bedre plater dette tiåret.

"Now you'll be Emmylou and I'll be Gram", synger Gillian Welch.

Det er ikke bare en hyllest, men også noe i nærheten av en sannhet. Samtidig er det et løfte og en forpliktelse. Gillian Welch er på mange måter vår tids Gram Parsons, et bindeledd mellom tradisjon og framtid. Trofaste David Rawlings er hennes Emmylou Harris, den perfekte partneren. Sammen drømmer de en landevei tilbake til tidligere tider, til pelsjegere, spådamer, Titanic, Hank Williams, The Grand Ole Opry, vredens druer og spøkelset av Tom Joad, til dager da de store frigjørerne fikk ei kule i bakhodet, Gud svevde over vannet og Elvis Presley "shook it like a midnight rambler".

"I dream a highway" ligger sist på "Time (the revelator)", utgitt i juli 2001. Plata er en stille triumf, et momument i mono. Gillian Welch og David Rawlings kunne vært søskenbarn av The Stanley Brothers, eller nære slektninger av The Carter Family. Det høres ut som de nettopp har kommet ned fra fjellene med sin helt egen form for folkemusikk. Dette er tilbake til framtida.

"I dream a highway" er to stoler, to stemmer og like mange gitarer.

Det er alt som skal til.

David Rawlings korer så forsiktig at han nesten ikke kan høres. Han legger seg som en skygge utpå stemmen til Gillian Welch, som sleper seg døsig framover. Begge plukker seg inn i den amerikanske musikkarven, langt ned i bevisstheten til flere generasjoner. Her er ingen brå bevegelser, ingen stilbrudd, ingen plutselige avbrekk. Sangen lister seg avgårde, henvender seg sakte til sansene, før den plutselig griper tak i deg og fanger hele oppmerksomheten rundt denne snedige, stille, gamle, nye musikken.

"Oh I dream a highway back to you love,
a winding ribbon with a band of gold,
a silver vision come and rest my soul,
I dream a highway back to you."


Det mektige sistesporet på "Time (the revelator)" ruller og går i 14 minutter og 40 sekunder, uten at det føles et øyeblikk for mye. "I dream a highway" kunne ha vart til evig tid. Det er kanskje den lengste og beste utgangen på ei plate siden Bob Dylan avsluttet "Blonde on blonde" med "Sad-eyed lady of the lowlands".

Det var i 1966.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Fishscale

(Def Jam)

Vår mann setter et par pils på at Ghostface har levert det feteste New York-albumet i 06.

Flere:

Rockettothesky - Medea
The Fall - Reformation Post TLC