cover

Follow

Dingobats

CD (2004) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Improvisasjon

Spor:
Fanfare
Korn
Ripp
Enjoy
Klingeln
Kapp
Rock My Wool
Mbass
Giraffe
So, and So
Who Are We Having For Dinner? My Dear?
Follow

Referanser:
Charles Mingus
Ornette Coleman
The Soft Machine

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Dats Bingo, Dingobats!

Dingobats lager skikkelig jazzamataz for kretsen av innvidde sax swingers!

Dingobats ble et varig resultat av Eirik Hegdals studier på jazzlinja ved Trondheim musikkonservatorium og har eksistert siden 1995. I motsetning til andre representanter for den nye bølgen av norsk jazz gjør ikke dingomusene noe forsøk på å blande inn electronica, bukkehorn, fjellbekker, budeiegauling eller streit rock - de spiller kort og godt reinspikka jazz!

Hva for slags jazz? Jo, her dreier det seg heldigvis ikke om fløtegratinert tøffeljazz som kliner seg inn i programinnslag om "seriøs kultur", men derimot om ganske djerve, planlagte improvisasjoner som har visse fellestrekk med den nåværende Chicago-jazzen (for eksempel Ken Vandermark), men uten å brøyte ned busker og trær med bulder og brak på typisk avantgarde-vis. Gruppa har ellers forbilder som Charles Mingus, Ornette Coleman og Django Bates.

De 12 komposisjonene preges mest av Hegdal og Ølnes' store og små saksofoner, men også gitar, kontrabass og slagverk får anledning til å vise seg fram i blant. De musikalske temaene er stort sett av den sorten som ikke kan plystres eller nynnes på veien til bussen. Det trekker ikke ut i det atonale, men jeg har problemer med å orientere meg etter hva slags skalaer disse karene spiller etter. Fraværet av moderne duppeditter gjør det lettere å finne likhetstrekk med den tidlige 70-tallsjazzen, jeg tenker litt på britiske navn som Soft Machine, Ian Carr og Keith Tippett. Forskjellen er at solopartiene tross alt er betydelig mer barberte her.

Noen ganger opplever jeg musikken til Dingobats som litt steril og dissekerende, men det behøver ikke å bety annet enn at panna mi ikke blinker helt i takt med Hegdal & co. Dette er jazz laget av entusiaster for entusiaster som er konstant utfordrende og krever en del bearbeiding av lytteren.

Er du ute etter en lytteutfordring og har jazz som førstevalg så stiller Dingobats til duell ved solnedgang. Har hørt rykter om at de er et pokker så bra live-band, forresten!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


A Silver Mt. Zion - Horses in the Sky

(Constellation)

Elsk eller hat: nok et post-apokalyptisk manifest fra kanadisk kollektiv.

Flere:

Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999
The Chemical Brothers - Push the Button