cover

In the Kingdom of Kitsch You Will Be a Monster

Shining

CD (2005) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Rock / Fusion / Prog / Elektronika / Metal / Frijazz / Støy / Ørkenrock / Kunst / Sigøynermusikk

Spor:
goretex weather report
REDRUM
romani
perdurabo
aleister explains everything
31=300=20 (it is by will alone i set my mind in motion)
where death comes to cry
the smoking dog
magazine RWRK
you can try the best you can

Referanser:
Jaga Jazzist
Radiohead
Henryk Górecki
Weather Report
Squarepusher

Vis flere data

Se også:
Grindstone - Shining (2007)
Grindstone - Shining (2007)
Blackjazz - Shining (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Soundtrack from the Kingdom of Kitsch

Shining gjør pionérarbeid, går bananas sjangermessig, og fornyer seg langt utover jazzen.

Shining har tidligere spilt jazz med med en fri tilnærming til 60-tallets post-bop. De har gitt ut to plater med denne musikken og høstet anerkjennelse for disse. In the Kingdom of Kitsch you will be a Monster vil nok høste anerkjennelse fra helt andre hold, for bortsett fra musikerne i bandet har denne plata så godt som ingenting til felles med de to foregående. Instrumenteringen er helt forandret. Tenorsaxen til Jørgen Munkeby er supplert med el-sax, gitar og diverse tangentinstrumenter. Aslak Hartberg spiller mer el-bass enn kontrabass, og Morten Qvenild har byttet ut det akustiske pianoet med el-piano og synther. Trommene er supplert med elektronikk, og både synthtrommer og trommemaskin er med og former det nye lydbildet til Shining.

At Shining var i forandring har det kommet signaler på lenge. Jaga Jazzist EPen Magazine eksponerte Shining i ny drakt på et bonusspor, og Rune Grammofon-sampleren Runeology 2 inneholdt en smakebit av "nye" Shining med låta Aleister Explains Everything. Ryktene fra Shiningkonserten på Last Train i fjor bar også bud om at noe var i gjære, men at forandringende skulle være så dyptpløyende og gjennomgripende var allikevel vanskelig å forestille seg. Det er nesten like radikalt som da Miles Davis elektrifiserte musikken sin på slutten av 60-tallet.

Albumet åpner med Goretex Weather Report. En særdeles skranglete elbass, gitar og klapping setter grooven, mens en helt tørr tone fri for klang og overtoner fyller lydbildet. Den minner om en blanding av kazoo og en sinustone, og er antakelig er det lyden av el-saxen Akai Ewi. Etter denne korte introduksjonen tar det av. Det går slag i slag fra industrimetall lik Rammstein, via noe som kan høres ut som Derrick-temaet spilt på sag, videre til barokkaktige kirkeorgel og strykere, og tilbake igjen.

Et catchy og hektisk saxriff, akkompagnert av overstyrt el-bass og kontinuerlig trommefill, utgjør neste låt REDRUM. En tittel som referer til filmen The Shining, og forstått som murder baklengs. REDRUM er også navnet på en trommemaskin, og det er nettopp en trommemaskin som setter sitt preg på denne låta. Musikken er uten fast groove og beat før basstromma kommer inn på pulsslagene og gir låta et "four to the floor"-preg. Du rekker allikevel kun så vidt å røre på dansefoten før det stykkes opp igjen, og låta slutter brått.

En clean klarinett akkompagnert av kontrabass setter stemningen på Romani. Etter å ha eksponert for temaet kommer en "ordinær" klarinettsolo. Klarinettens nasale klang kombinert med tonematerialet gjør at det låter sigøynersk, noe også tittelen henspeiler til. Låta utvikles videre over et nytt tema som gjentas utallige ganger mens lydbildet gradvis fylles av sangkor og noe som ligner en mandolin før temaet stiger til pompøse høyder.

Som disse låtene antyder preges In the Kingdom of Kitsch... av at sjangerbåsene er forsøkt revet ned, og på Perdurabo er det plutselig progressiv rock som gjelder. Lydbildet domineres av hylende gitarer, tunge trommer, men også mye ukamuflerte elektroniske lyder. Perdurabo avsluttes av fem sekunder med ren støy. Melodiene utmerker seg som fellestrekk i alle Shining låtene. Man kan kjenne igjen Jørgen Munkebys signatur og Perdurabo kunne godt blitt en låt i samme gata som de forrige albumene.

Det er ikke nødvendigvis komposisjonene som har forandret seg i den nye musikken til Shining. Bandets innstilling til hvilke virkemidler de kan bruke for å bearbeide og utvikle temaene, samt arrangeringen av låtene, er det som gjør musikken radikalt forskjellig fra tidligere. Dette poenget eksemplifiseres med låta Aleister Explains Everything.

Temaet i denne låten var på en måte gjennomgående på den forrige plata, spesielt utmerket det seg som sidetema på låta Where Did You Go Christmas Eve. Temaet ble da brukt som grunnlag for en bass-solo og fri improvisasjon. På Aleister Explains Everything er tema i sentrum hele tiden. Resten av bandet spiller i time og tight. Det låter ganske fjernt og er ganske langt ute, men fungerer allikevel skikkelig bra.

Helt ute er også 31=300=20(it is by will alone i set my mind in motion), men den er ute på en helt annen planet. Igjen er tittelen megetsigende for musikken: Kontemplativt, minimalistisk, atmosfærisk. I denne musikken kan man høre sterk inspirasjon fra polske avantgardistiske komponister som Penderecki, Gorecki og Lutoslawski, som brukte klanger med flimrende koloristiske flater av lyd. Musikken mot slutten av 2001: En romodyssé er et eksempel på hvor effektfull denne musikken kan være. Denne låta minner om den, men Shinings egen vri med en utagerende rabiat trommesolo over disse klangene gjør det helt ulikt noe du har hørt før. Kontrasten er stor til neste låt: When Death Comes to Cry. Vals, salmesykkel og en nydelig melodi. Enkelt og greit.

Som Morten Qvenild har uttalt er plata "helt bananas" sjangermessig. Som om ikke de har vært eklektiske nok allerede må de få med litt ørkenrock, synthtrommer, maskingæverskarptromme, og beatbox vokal. Slik åpner altså The Smoking Dog. Plutselig hører vi en annen side av komponisten Munkeby, nemlig Jaga Jazzisten i ham. Denne låta var også visstnok opprinnelig skrevet til Jaga Jazzist. I Shinings versjon låter det ganske likt noe Jaga kunne ha spilt, men man hører tydelig at her er det ikke like mange som prøver å dra låten i hver sin retning, derfor har Munkeby friere tøyler.

Likhetene til Jaga Jazzist tiltar på Magazine RWRK, men det er jo da også Shinings rework av Jaga-låtene Seems to Me, Plym, og Jaga ist zu hause. Shining har med et par gjesteartister på fransk horn, trombone, trompet og orkester perkusjon, og med disse forsterkningene, og Horntvedtbrødrenes komposisjoner i bunnen, låter det enda mer likt Jaga Jazzist enn forrige låt. Denne låta er også inspirert av Henryk Gorecki, noe som gir utslag i flytende klanger, lignende 31=300=20. På denne låta opptrer imidlertid disse klangene kun i korte perioder og preger ikke låta i høy grad.

Avslutningslåta You can try the best you can er en ballade i fri-impro landskap, med en særdeles nydelig melodi, forøvrig spilt på trekkspill. Selv med elektroniske effekter er dette den låta på plata som ligger nærmest den gamle stilen til Shining, på tross av trekkspillet.

Dette er en svært mangfoldig og sammensatt plate, og den skifter stemning, sjanger og stil i ett kjør. Det er en slags enhet i plata, men den blir fort undertrykt av sære innfall og krumspring som gjør musikken litt sprikende. Kanskje derfor låter det litt uferdig og overivrig. Motivasjonen for Shinings hamskifte er ikke relevant for musikken, men det er modig gjort å bevege seg så langt vekk fra en etablert og fungerende oppskrift. Samtidig er musikken original og banebrytende for musikere innenfor den sfæren Shining befinner seg, slik at man ogdt kan si at de har gjort noe tilnærmet pionérarbeid med denne plata. Savner også litt fingerspitzgefühl i forhold til elektronikk-bruken. Qvenild har jo bevist at han behersker det i høyeste grad med for eksempel Susanna and the Magical Orchestra. Denne gangen blir det av og til for mange krumspring og malplasserte partier, men stort sett låter dette skikkelig bra.

comments powered by Disqus

 



Martin Revheim
2005-03-02Takk for Groove!

Dette er ikke et innlegg, bare skryt fra en som synes dere gjør en kjempejobb!
Martin

Anderas
2005-04-25Åhåhå!

Dette er rått! På merkelig vis klarte jeg å snuble over godskiva, som jeg måtte kjøpe etter å bare ha hørt et par minutter. Hørte at de var utsolgte her og der, men heldigvis skal det trykkes opp flere. Shining til folket!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo