Welcome To The Jungle

Snuten

CD (2003) - C+C / Next Stop / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Wonderboys

Alle hipsters er herved advart: På Welcome To The Jungle gjør Snuten elektroniske krumspring med ironisk skru og megetsigende nedslag.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook19.08.2003

Jeg mistenker store deler av Natt & Dag-redaksjonen for å egentlig ville være popstjerner, eller i hvert fall kunne relatere seg til popstjerner i en eller annen sammenheng. Jobben som ordgyter i trendblekka er bare et skalkeskjul for å lure seg innpå forståsegpåere og trendanalytikere, som i annen rekke skal gjøre selvrealiseringen salgbar og kredibel. Ivar Winther, alias Snuten, er nok et skudd på stammen i så måte og følger redaktør Gaute Drevdal over i det elektroniske hjørnet av hovedstadens musikkmiljø.

I rettferdighetens navn må det sies at Winther har hatt en oppegående musikkarriere en stund - først som Piledriver-gitarist og senere i samarbeid med Oslo Motherfuckers og Flunk. Som Snuten koker Winther sammen en salig blanding trendriktige retro-rytmer, ironiske pulling-yr-leg-tekster, og leverer det hele med en tongue-in-butt-cheek-stil som får meg til å undre om jeg skal vurdere dette som lettvekterhumor eller om godeste Winther faktisk leverer noen gjennomtenkte kommentarer om trendfokuserte sambygdinger.

Welcome To The Jungle fremstår som en sammensatt utgivelse, hvor høydepunktene fungerer både på dansegulvet og som tolkbare ironiseringer over ofte meningstomme elektroniske sjangere. Favoritter i så måte er den überfengende åpningslåta Rollerboy og den tysklandsstrenge I Wanna Know. Begge låtene tar den elektroniske sjangeren på kornet, og det hele virker så kalkulert at jeg nøler med å kaste meg ut i begeistringsdansen fordi jeg er redd Winther og hans kumpaner skal smile megetsigende bak ryggen min. Kan hende Snuten er for smart for meg, eventuelt for smart for sitt eget beste. Uansett - "Up the rear" har vært mitt mantra denne sommeren.

Snutens wiseass tilnærming til låtsnekring hittil på plata får meg til å plukke frem ironiplasteret når den søtladne You Pay dukker opp i utvalget - nærmest en pastisj over Airs Moon Safari med vocoder-effekter og det hele. Jeg er mer mottakelig når harselaset antar mer aggressive former på Snuten Kommer og Insert Poem Or Die hvor gammel teknologi får gjennomgå. Likeså setter jeg umåtelig stor pris på strykerne på Forest Desert Forest (merk håpløst romantisk tittel!) som gir lydbildet gigantomane dimensjoner, i sterk kontrast til den rytmedrivende Casio/C64-teknologien som bringer det hele ned til et jorda. Glimrende.

Hysterien fortsetter på Babylonian Confusion hvor Natt&Dag-skribent Martin Bjørnersen dukker opp på ny og leverer skrudd vokal etter tåkelagte tekster. Retro-teknologi er den bærende ideen gjennom hele utgivelsen og kommer for alvor til sin rett på dette sporet hvor lydbildet står i gjeld til Prince's Minneapolis-sound, samt eldre hip-hop og funk. Det rappes også fra eldre norske helter som SUPERskill og Origami Technika på A Cry For Help som utgjør nok et høydepunkt i en meget vriert utgivelse - både i humoristisk og kvalitativ grad. Takk for meg.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: