cover

The Soul Sessions

Joss Stone

CD (2003) - S-Curve / Relentless / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B / Blues

Spor:
The Chokin' Kind
Super Duper Love
Fell in Love With A Boy
Victim of a Foolish Heart
Dirty Man
Some Kind Of Wonderful
I've Fallen in Love With You
I Had a Dream
All the Kings Horses
For the Love of You (Parts 1 & 2)

Referanser:
Angie Stone
Raphael Saadiq
Betty Wright

Vis flere data

Se også:
Mind Body & Soul - Joss Stone (2004)
Introducing Joss Stone - Joss Stone (2007)
Colour Me Free! - Joss Stone (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Imponerende debut fra britisk sekstenåring

Stone synger med en slik kraft og sjel i stemmen at en skulle tro hun hadde minst femti års livserfaring.

Det første som slo meg aller første gang jeg hørte Joss Stone synge, var: "Dette skal ikke være mulig!" Her har vi en britisk jentunge som knapt nok er ferdig med videregående, og allerede i en alder av seksten synger hun som om hun skulle være minst tre ganger eldre. Hun høres ut som enhver overvektig gammel afro-amerikansk souldronning, og spesielt på I've Fallen in Love With You og Victim of a Foolish Heart synger hun med en slik overbevising og kraft i stemmen at en skulle tro hun hadde minst femti års livserfaring.

Musikerne som bidrar på The Soul Sessions danner et utrolig tight og tøft band på The Soul Sessions, men til tross for sterke instrumentalister, er det aldri tvil om at det er unge Stone som er hovedperson på plata. Hennes ungdommelige overmot og kraftige stemme backes opp av produsenten Steven Greenberg, soulsangeren Betty Wright og gitaristen Willie "Little Beaver" Hale. Wright bidrar med en eldre og mer erfaren klang i stemmen som utfyller unge Joss utrolig godt. Hale og hans rå, bluesy gitarlyd er et funn. Lydbildet er lekent, og plata oser spilleglede og entusiasme som smitter over på en lettpåvirkelig anmelder – man kan ikke annet enn å glise fra øre til øre mens man hører på plata igjen og igjen.

Platas låtmateriale er, med ett unntak, coverlåter av r'n'b- og soulsanger fra 1960- og 1970-tallet [samt en cover av White Stripes, red.anm]. En hører tydelig at Stone er inspirert av folk som Aretha Franklin, Roberta Flack, James Brown og Betty Wright; og særlig Browns funky spilleglede ligger i bunnen av låtene. Selv om det er stykke igjen til Stone synger som Franklin gjør på Chain of Fools eller I Never Loved a Man (the Way I Love You), kan ingen anklage henne for ikke å legge sjela si i plata; hun har nemlig innlevelse og stemmeprakt så det holder.

Stone sparker virkelig fra seg i Super Duper Love (Are You Diggin' On Me?) Part 1. Hvis du ikke føler for å skru høyttalerne på fullt, og gaule med på dette lille unikumet av en låt, har du sannsynligvis en dårlig dag.

Fell in Love With a Boy er et suverent eksempel på hvordan god popmusikk skal lages. Låta er enkelt oppbygd som en standard poplåt, men likevel skiller låta seg ut i at den setter seg i øret etter første gangs lytting. Selv om den ikke har samme allsangfaktor som Super Duper Love, er Fell in Love With a Boy fengende som bare dét.

Knalltøffe basslinjer og helstøpte rytmeseksjoner finner en også på Some Kind of Wonderful. Trommis Cindy Blackman og bassist Jack Daley gjør en upåklagelig jobb med å å kompe Stones sjelfulle stemme. Det er sjelden musikk greier å få meg til å danse, men på nevnte låt er det tilløp til rykninger i godfoten til undertegnede.

Joss Stone er innom flere ulike sjangre i løpet av plata, i tillegg til de allerede nevnte up tempo-låtene, og hindrer derfor at den blir kjedelig eller ensformig i lengden. Dirty Man og Aretha Franklins All the King's Horses er bluesy, mens på den enkle og nedstrippa For the Love of You, Parts 1 & 2 er Stone kun akkompagnert av keyboards.

Balladene I Had a Dream og den allerede nevnte For the Love of You er eksempler på enkeltspor som er langtekkelige og som formidler lite. Stones imponerende stemmeprakt hindrer dessverre ikke disse låtene i å fremstå som lite givende fyllmasse på et ellers sterkt album.

Det å slippe debutplate i en alder av seksten er i seg selv en prestasjon det står respekt av. Når resultatet i tillegg er så bra som dette, er det bare å ta av seg valgfritt hodeplagg for Stone, fordi dette er saker. Yes, I'm diggin' on you

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Årabrot - Solar Anus

(Fysisk Format)

Årabrot lovet endring. Det har de gitt oss.

Flere:

Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1
Bob Dylan - Modern Times