cover

Gibby Haynes & His Problem

Gibby Haynes & His Problem

CD (2004) - Surfdog / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Poprock

Spor:
Kaiser
Woo
Superman
Charlie
Stop Foolin
Letter
15000
Nights
I Need Some Help
Dream Machine
Redneck Sex

Referanser:
Butthole Surfers
Brant Bjork & The Operators
The Flaming Lips
Iggy Pop

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hole in one, one in hole

En rompehullsurfer slapper av med et knippe behagelige indierocklåter.

Gibby fra Butthole Surfers prøver seg i år på egenhånd. Etter godt over 20 år i et av de sykeste orkestrene i Texas og diverse avstikkere, har han nå forsøkt seg nesten aleine. Man skulle kanskje tro at en skive fra den mannen var det totale, hysteriske kaos. Den gang ei. Gibby Haynes & His Problem er faktisk hakket mer ordinært enn jeg hadde forventet. Gibby Hayes bedriver nå en småsnål, men tidvis fengende form for indierock. Dette føles neppe vanskelig tilgjengelig for den som har trampa rundt i undergrunnsmusikken i noen år.

Haynes gjør det meste sjøl, men får litt hjelp fra gode venner. Den mest kjente er nok Butthole-kompis Paul Leary, som fingrer litt med tangenter på en låt og har mixa noe. Det er som nevnt Haynes sjøl som skal ha hovedæren for dette. Selv om dette på ingen måte føles utfordrende eller nødvendig, er det snakk om ei skive jeg lett får lyst til å høre et par ganger på rappen.

Vi får også stifte bekjentskap med Gibbys mer følsomme sider i de mer poppa innslaga. Han framstår som en ettertenksom, men litt underlig onkel som akkurat er tilbake fra asylet. Ofte er det direkte snilt og nesten ufarlig. Samtidig er dette et ganske behagelig album. Det viser at den nå godt voksne syrepunkeren fint klarer å fokusere på god låtskriving. Skiva er på ingen måte så schizofren eller ellevill som man kanskje skulle tro. Musikalsk er den faktisk både balansert og stødig. Det medfører sikkert at ikke alle Buttholefantaster kommer til å falle for dette.

Når skiva åpner med linja "I'll be the kaiser, you'll wear the diapers" forstår man likevel at dette ikke er den mest konservative hjernen i Texas. Charlie låner frekt fra Led Zeppelins Rock'n'Roll, på en artig måte. En annen låt som utmerker seg er Letter, en låt som slekter like mye på easy listening som skrudd indiepop. Kanskje et tegn på at mannen har kommet i en alder hvor hysterisk villskap ikke lenger frister like mye.

Å sammenligne Gibby Haynes sitt nye prosjekt med gamle bragder, er litt som å sammenligne Frank Black & The Catholics med hans Pixies. Mer forutsigbart og mindre farlig, men ikke nødvendigvis svakt. Man merker at begge to tar med seg erfaringer fra tidligere galskap i sin nye og mer nyktre tilværelse. Om det ikke låter allverdens spennende, så har skiva et driv og et fokus på låter som etterlater et sympatisk inntrykk. Her i stua nikkes det i alle fall anerkjennende til brorparten av de elleve spora.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool

(Smalltown Supersound)

Lindstrøm har enda mer briljant og prisdryssverdig pop på lager

Flere:

Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass
Jamey Johnson - That Lonesome Song