cover

City of God

Diverse artister

CD (2003) - Milan / WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Samba / Funk

Spor:
Meu Nome é Zé
Vida de Otario
Funk da Virada
Estoria da Boca
Na rua, na chuva, na Fazenda
A Transa
Metamorfose Ambulante
Nem Vem Que Não Tem
Preciso Me Econtrar
Alvorada
Convite Para Vida
No Caminho do Bem
Morte Zé Pequeno
Batucada

Referanser:
James Brown
Funkadelic

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Helhetlig, småblekt

Oh my God! It's the funky shit! Men holder musikken uten de sterke bildene?

Filmmusikk er en helt egen sjanger, og at en samling sanger fungerer godt sammen med en film er ikke en garanti for at de fungerer like godt sammen uten filmen. Imidlertid er det ofte et tematisk slektsskap mellom sanger som danner bakteppe for filmer som utspinner seg i et bestemt, avgrenset miljø. Så er definitivt tilfelle med filmen City of God, som i sin helhet foregår i Rio De Janeiros enorme slum, i favelaen Cidade de Deus, eller Guds by. Rommet er avgrenset, mens tidsperspektivet strekker seg fra midten av 60-tallet til slutten av 70-tallet, noe som også gjenspeiles i lydsporet.

Filmen bruker en del musikk som ikke er med på dette soundtracket, som i sin helhet er komponert av Antonio Pinto og Ed Côrtes. I omslaget finner vi en redegjørelse for komponistenes begeistring for å få jobbe med denne viktige og særegne filmen, som tar for seg dyptpløyende sosiale problemer som fortsatt setter sitt preg på Brasils ubestridte metropol, Rio de Janeiro. Filmens lange tidsperspektiv har åpnet opp for en håndfull spor som spenner over et vekslende sjangerlandskap, fra 60-tallets samba via tidlig 70-talls funk-samba over til den dystrere, mørkere sambaen mot 70-tallets slutt, som kulminerer med platens siste og lengste spor, remixen Batucada, som penser tankene over til 80-tallets discorytmer.

Jevnt over er det en helhetlig plate, som trolig gir et godt riss av den mest populære dansemusikken i Brasil i de aktuelle tidsperiodene. De fire første sporene høres nesten ut som en medley, som egentlig bare venter på at James Brown skal hoppe opp på scenen og gripe mikrofonen. Det gjør han imidlertid ikke, men på den femte sangen, Na Rua, na Chuva, na Fazenda, møter vi for første gang et vokalt element; vokalisten synger kanskje kjipt for å understreke sangens triste tone, men ender opp med å være rett ut dårlig. Denne følges opp av A Tranza, som flørter farlig med pregløs heis-muzak, før det hele blir litt artigere med Metamorfose Ambulente, hvor vokalprestasjonene begynner å bli sterkere, og også får selskap av et behagelig bakgrunnskor.

Etter dette blir det mer og mer tydelig at vi har forlatt 60-tallet og kommet over i det coole 70-tallet med litt crooner, litt club-funk og catchy basslinjer. Spor 8 og 9 er kanskje platens høydepunkter, og skiller seg ut med særpreg i en litt blek miks der sangene har en tendens til å gli over i hverandre uten noe særlig særpreg.

Soundtracket til City of God lider litt under manglende identitet ved å forsøke å blande såpass mange tidsepoker, og selv om det fungerte utmerket som bakteppe for filmen har den litt problemer med å stå på egne ben for de av oss som ikke er helt lidenskapelig opptatt av brasiliansk 70-talls funk-samba. Og hvorfor må de på død og liv fade ut nesten alle sangene i stedet for å avslutte på skikkelig vis...?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

(Luaka Bop / V2)

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere:

Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly
Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People