Genre:
Rock
Stiler:
Psychobilly / Collegerock / Bluesrock / Punk
Spor:
Carry Home
Like Calling Up Thunder
Brother and Sister
Run Through the Jungle
A Devil in the Woods
Texas Seranade
Watermelon Man
Bad Indian
John Hardy
The Fire of Love
Sleeping in Blood City
Mother of Earth
Referanser:
The Cramps
Nick Cave and the Bad Seeds
Divine Horsemen
The Sisters of Mercy
The Flesh Eaters
Johnny Thunders & the Heartbreakers
Stranger Than Paradise
Miami er en bluesplate i hjertet, men skapt i punkens tegn.
20.12.2008
Come down to, the willow garden with me with me..., hulker Jeffrey Lee Pierce innledningsvis på Miami. Med disse ord som jærtegn over det som skal komme føres vi inn i hans mørke sinn, kastes ut på motorveien og en ferd gjennom mytenes kontinent sett gjennom en junkies øyne.
Miami er en bluesplate i hjertet, men skapt i punkens tegn, og er ikke så helt ulik forgjengeren Fire of Love (1981). Denne har nok noe mer ubehøvlet desperasjon over seg, men begge er for klassikere å regne. Mørk og suggererende dyrker de på Miami voodoo-ritualer, country og psychobilly-drapert post-punk i et mer velkledd lydbilde enn på debuten. Særlig er bruken av steelgitar slående, og åpningen mot andre stilarter enn punken er et forvarsel på en utvikling som bare eskalerer de neste årene innen amerikansk undergrunnsrock.
Selv har jeg alltid likt Miami best. Bare omslaget gjør den umiddelbart mer tiltrekkende: Den smaragdgrønne himmelen, palmene som strekker seg mot den, og rager opp bak trioen i front av bildet. To av dem ser på noe til høyre for seg, blonde Pierce er kledd i mørkt og ser ned. Tittelen gjør det mulig å trekke paralleller til regissør Jim Jarmusch og hans kostelige Stranger Than Paradise fra et par år senere som følger nettopp en luguber trio gjennom midt-vesten og ned til et forsoffent turisthøl i Miami. Det er ikke mye paradis å hente her, og det er heller ikke et paradis Jeffrey Lee Pierce tar oss med til med sin reise, fra Carry Home og Like Calling Up Thunder, via Texas Serenade, Watermelon Man og en sugende versjon av Creedence Run Through the Jungle til det munner ut i en hjerteskærende countrylåt i Mother of Earth: I gave you the key to the highway/and the key to my motel door/and I'm tired of leaving and leaving/so, I won't come back no more....
De kom tilbake, men aldri like bra som her.
Denne omtalen er hentet fra artikkelen Reagan youth: 20 høydepunkt fra amerikansk undergrunn, 1980-1989. Den kan leses i sin opprinnelige kontekst her.
Hentet fra arkivene
Artikler, nyheter
Genesis 1969-1977
En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen
Groovissimo
Lalla Carlsen - Norges Revydronning
(Normann)
Dette er en av årets mest verdifulle plateutgivelser og et festbord for alle med interesse for norsk revy- og underholdningsliv.
Flere:
Filter - The AmalgamutPat Jordache - Future Songs