cover

Overdrive

Vibeke Saugestad

CD (2003) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Powerpop

Spor:
My Final Invitation
Velvet Revolution
Here She Comes Again
Overdrive
Quality Control
C'mon C'mon C'mon
All You Ever Need
Lovesong
Panic Road
Telltales

Referanser:
Brainpool
Merrymakers
The Knack
Rubinoos
The Go-Go's
Semisonic

Vis flere data

Se også:
Into The Shimmering - Vibeke Saugestad (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Solo #2 fra Saugestad

En liten sommerflørt med up-tempo rockere og rolige, søtladne poppere er ikke å forakte.

Overdrive er Vibeke Saugestads andre soloplate, og hun fortsetter det vellykkede og iørefallende samarbeidet med David Birde og Christoffer Lundquist fra svenske Brainpool. I tillegg har hun med seg sine gode venner fra Yum Yums, Morten Henriksen på gitar og Tomas Dahl på trommer. Og sist, men ikke minst medvirker også det svenske popgeniet Magnus Börjeson. Det er derfor et riktig A-lag Vibeke Saugestad har fått samlet her, og det er ingen overdrivelse å si at de leverer varene. Velspilt, vakker og velprodusert popmusikk av ypperste merke er hva vi får høre.

Siden Into the Shimmering for to år siden har Vibeke skilt lag med Sony og er nå på Universal. Plata solgte bare omtrent tre tusen eksemplarer på Sony, og de ville angivelig ha mer kontroll over materialet. Det ble med den ene skiva. Hvordan det vil gå på Universal er vanskelig å spå, men det er dessverre lite sannsynlig at Overdrive vil selge særlig mer enn Into the Shimmering, og dette på tross av at Vibeke Saugestad er utrolig flink til å profilere seg i media. Mitt inntrykk er at skal man selge popmusikk i Norge så må man komme fra små utkantsteder, og snakke om Beatles til det kjedsommelige.

For de som kjenner Yum Yums, Brainpool og/eller Beagle, så vet de hva de får servert på denne plata. Vibeke Saugestad har en lang og meget omtalt karriere bak seg, mest kjent som pur ung frontfigur i Mossebandet Weld, senere innom prosjekter som Tinkerbell og Thelyblast, og stadig med diverse soloprosjekter eller samarbeid gående. Hun har lenge vært assosiert med kraftpoperne i the Yum Yums, og har spilt sammen med dem ved en rekke anledninger opp gjennom årene. Man kan vel på bakgrunn av dette trygt fastslå at hun alltid har hatt et hjerte som banker for nettopp denne genren.

Låtene på plata er godt fordelt mellom uptempo rockere og litt mer rolige, søtladne pop-perler, på samme måte som på solodebuten for to år siden. Plata er gjennomført og solid, men ikke alle låtene står like stødig. Blant flere høydepunkter er åpningslåta My Final Invitation. Den starter med en Matthew Sweet-aktig gitar, før Vibeke kommer inn og låter som Bangles fra velmaktsdagene rundt deres debut All Over the Place. Et pompøst refreng avslører også påvirkningen fra vårt naboland, med referanser som Brainpool og Merrymakers. En morsom og positiv gladlåt i starten.

På Velvet Revolution er det syttitallet som gjelder, det er tydelig at Vibeke og gutta har lyttet mye på the Knack (My Sharona anyone?), the Rubinoos og selvfølgelig the Beat. Godlåtene kommer tett, og Here She Comes Again er intet unntak. En lett blanding av britisk nittitall og the Go Go's. Tittelsporet Overdrive er en roligere og mer følsom popballade, noe Vibeke takler på en utmerket måte. Det er både stort og vakkert.

Quality Control er en liten godbit på to og et halvt minutt. C'mon C'mon C'mon er kanskje platas mest ordinære, men allerede på All You Ever Need er nivået hevet igjen. Hva med Semisonic med Mary Lou Lord på vokal? Jeg tror det kunne hørt slik ut. Lovesong er nydelig, den og.

Nest siste låta Panic Road er nok platas mest kommersielle popflørt, luftig og amerikansk som den er. Dette er radiopop med kvalitetstilsnitt. Den er nok kanskje litt monoton og blir litt for lang, men det er småplukk. Dessverre er sluttlåtene platas svakeste, og særlig Telltales, en lang og søtladen ballade, synes jeg er utypisk for Vibeke Saugestad. Hun er modig som tør, men etter min mening faller det langt fra heldig ut. Synes heller ikke det er særlig spennende at hun har løftet rytmebiten fra Ultravox og deres minihit Vienna. I tillegg varer den i drøye syv minutter før den sakte fades.

Før innspillingen hadde Magnus Börjeson vært en tur i Los Angeles og spilt på International Pop Overthrow, og med den kvaliteten Vibeke Saugestad har levert på sine to soloplater, burde det kanskje være hennes tur snart. Dessverre kommer det nok til å selge i små mengder her hjemme, men det skyldes ihvertfall ikke kvaliteten.

comments powered by Disqus

 



Eli N. Sivertsen
2003-07-27Vibeke er kjempe flink

Vikeke Saugestad syns jeg er den flinkeste artisten i hele verden:)

Hilde
2004-01-05:)

Dette er dame med krutt!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: