cover

Red Shift

Asgaroth

CD (2001) - Peaceville / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Black metal

Spor:
Naked Eye
Lured Decoy
Cyphred
Bluntness
Buried
Mindscape
Descent to Dion
I, Befouled
6 Bloodmarks
Sharpedge Solitude
Red Shift…
Naked Eye (video)

Referanser:
Dimmu Borgir
Cradle of Filth
Children of Bodom
Grand Alchemist

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hola!

Asgaroth kjører på mange kjente oppskrifter, men hopper over mange unødvendige klisjeer. Hørte jeg noen si loff?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har hørt på Asgaroth før. Jeg har hørt om dem, ganske mye faktisk, så derfor var det herlig å endelig sette kloa i bandets siste bidrag til folket; Red Shift.

Jeg måtte høre gjennom Red Shift ganske mange ganger før jeg i det hele tatt kunne gjøre meg opp noen mening om skiva. Etter hver gjennomhøring var det nye ting som tente meg (sånn rent musikalsk), og gamle ting som ikke var så fett lenger. Kanskje det sier litt om holdbarheten på skiva?

La meg bare si det først som sist: Det er en svært variert skive spanjolene her presenterer. Her går det i Opeth-lignende gitarintroer, via Tristania-aktige korpartier, til Children of Bodom-tendenser på vokalen. Kaotisk? Nja, jeg vil ikke si det. For å gjøre det enkelt, kan vi kalle det symfonisk blackmetal med litt mer egenart enn det de fleste andre band i gata har.

Skiva starter med låta Naked Eye - en svært atmosfærisk sak som egentlig bare raser forbi uten at man helt skjønner hva som skjedde. Atmosfærisk er forresten stikkord for hele skiva, noe man kan trekke ganske direkte til synthbruken. Her er det veldig mye pad'er ute å går (lusker er vel et mer dekkende ord i denne sammenhengen). Bortsett fra pad'ene, får vi her servert de vanlige lydene i denne typen konstellasjon; strykere og piano. Synthen er tidvis veldig høyt mikset, noe som ødelegger litt for helheten.

Vokalen følger skiva i sin kaotiske væremåte. Her varieres det stadig, og tøft er det! Det høres ut som en hybrid mellom Kovenants Lex Icon, Dimmu Borgirs Shagrath og Bodoms Alexi. Kombinert med Type O-Negative-tendensene og en haug med vokalsamples, blir dette ganske så spennende.

Etter hvert som skiva ruller i spilleren, begynner man å få den umiskjennelige følelsen av å ha hørt dette før. Det er litt synd, egentlig, for den har virkelig sine høydepunkter. Hadde de bare hatt litt flere fete gitarriff, kunne Red Shift ha konkurrert med både Dimmu Borgir og Cradle of Filth. Asgaroth hopper elegant over trenden med å ha minimum tre ord i hver låttittel. Nå skal det også sies at hvis Asgaroth hadde hatt et marketing-geni av samme kaliber som en viss D. Filth, kunne de virkelig ha nådd langt.

Denne skiva har ikke helt ufortjent blitt lovprist i den europeiske undergrunnen. Personlig synes jeg at den dabber litt av etter hvert. Jeg stiller meg også litt skeptisk til hvordan dette kan funke live, i og med at den er så overprodusert som den er.

Likevel; Red Shift er et bra produkt som stiller med litt mer egenart enn mange av de andre bandene som spiller symfonisk black metal (yeah!).

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

The Orb - Bicycles & Tricycles
Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos