Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop / Alternativ / Britpop
Spor:
Broken Head I
Paint the Silence
Keep Close
I know what you're like
All in for nothing (reprise)
Here on in
Run on time
Broken Head II
Sight of me
By the time you catch your heart
Live between the lines (Back again)
Recovered now
Southern Climbs
By the time you catch your heart (reprise)
All in for nothing
Broken Head III
Referanser:
The Charlatans (UK)
Radiohead
The Stone Roses
Cosmic Rough Riders
South reiser nordover fro inspirasjon.
London-baserte South er første pop/rock-band på Mo`Wax, og lar seg inspirere av gode, gamle britpop-helter.
Del på Facebook17.06.2001
Britiske South slipper sitt debutalbum på etiketten Mo'Wax, og er det første gitarpop-bandet som får slippe til der. Så veldig nyskapende kan man vel ellers ikke si at de er. Pen popmusikk, gode melodier, vakre arrangement, bevares, men det tar aldri helt av. De varierer fra harmoniske lydbilder à la Cosmic Roughriders på I Know What You're Like og Here On In, via ren Oasis-sound på Keep Close og Recovered Now, til Neil Young
inspirerte By the Time You Catch Your Heart. Men det er de rytmebaserte electronica-elementene som i hovedsak skiller platen fra en standard britpop utgivelse, med låtene Broken Head I - III og All In For Nothing.
Navnet South er et aldri så lite spark til den mer etablerte gitarscenen i nord: Manchester, Liverpool og Skottland.
Allikevel er London-bandet stolt over å bli sammenliknet med Charlatans og Stone Roses, selv om de hevder å være influert av alt fra reggae og dub til Radioheads Kid A. De har allerede spilt sammen i 8 år, etter at de møttes på skolen 14 år gamle.
Aller best låter South når de lar de gode melodiene, gjerne i akustiske partier, skinne igjennom. Bandmedlemmene er alle gode multi-instrumentalister, som gjerne lar gjestemusikere slippe til, både bass og cello er representert i vakre stryker-arrangementer. Dessverre holder ikke vokalen samme kvalitet som guttenes instrumentalegenskaper, det høres tidvis veldig flatt og kjedelig ut, uten at det på noen måte låter feil. Rett og slett tradisjonelt. Mest kjedelig blir det under de elektroniske instrumentalpartiene, det er mulig å høre at det gjemmer seg en pen poplåt bak, men det hele blir for monotont for en popelsker.
Liker du britisk popmusikk, er det trygt å kjøpe denne plata, du blir ikke så veldig overrasket. Heldigvis er electronica-sporene godt spredd slik at helhetsinntrykket er en plate med mange "pene" låter i en genre nordmenn vel aldri har tatt helt av på?
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp