Genre:
Pop
Stiler:
Countrypop / Kammerpop / Folkpop
Spor:
Empty V Band
God In the Yellow Pages
Karma
Aberdeen
Casablanca
Beggar and the Driver
Forever Stay
Evelyn Said
Mr. Shallow
Erica
Sleep
Referanser:
Thomas Dybdahl
Jim Stärk
Minor Majority
Reverend Doctor William Grace
Se også:
Dust to Shake - Corazon (2006)
Stort hjerte
Halden-septett har bestemt seg for å lage en av årets bedre norske plater.
Del på Facebook03.07.2003
Det kommer mye bra fra Halden, ikke minst har byens musikkscene alltid vært mer eller mindre levende. Byen har gjennom navn som Henning Kvitnes, Tom Skjeklesæther og Kai Ø. Andersen og Athletic Sound ikke minst markert seg som et senter for amerikansk-inspirert musikk. Siste tilskudd på stammen er syvmannssterke El Corazón, stiftet av vokalistene Freddy Holm (tidl. Cornflakes) og Ronald Prang i 2001. Sammen med blant andre cellist Ole Morten Gimle og Morten Gustavsen (pedal steel) har de spilt inn sitt debutalbum sammen med nettopp Kai Ø. Andersen i Athletic. Og det har blitt en aldeles fortreffelig plate.
El Corazón er en forsiktig gjeng som høres ut til å befinne seg på et meget behagelig sted, et sted på veien mellom den amerikanske vestkysten og landsbygda, med elementer av lette jazzrytmer og døsig 60/70-talls popmusikk. De 11 låtene her bærer alle preg av en åpen tilnærming til genrene, noe som gjør det vanskelig å kategorisere musikken som det ene eller andre. Men kombinasjonen cello og pedal steel, piano og banjo skaper et preg av en slags "kammercountry" som jeg finner meget tiltalende.
Det har kommet en del artister fra Norge den senere tid med noe regntungt uttrykk; Thomas Dybdahl, Minor Majority og Jim Stärk for å nevne noen. El Corazón trekker seg også til en viss grad inn mot disse, men de gjør det på en distinkt måte, og med en modenhet der de unngår de fleste debutantfellene. Karma har gått litt på radio, og er ganske representativ for hele platen. Stort sett akustisk, melodisk og ubesværet flyter platen forbi, men på sin vei fester det seg stadig nye ting som gjør El Corazón til en plate av lang holdbarhet. Det kan være de behagelige blåserne i Empty V Band, orgelet som duver sammen med pedal steelen på God In the Yellow Pages eller den nydelige blandingen av banjo og cello på Aberdeen - som er melankolsk pop på sitt flotteste. Ta også en ekstra lytt til Beggar and the Thief som kombinerer taffeljazz med Beatles'ke popharmonier. Dunkle Evelyn Said nærmer seg Tindersticks sine territorier, og El Corazón kunne gjerne stoppet der. Spretne Mr. Shallow, litt masete Erica og avslutningsvuggesangen Sleep kunne med fordel vært spart til senere anledninger.
Det er uansett ikke mye rusk å plukke med denne platen, og jeg våger påstanden om at El Corazón har gitt ut en av årets flotteste norske plater i folk/vise genren.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Har gledet meg lenge til denne skiva, og forventningene har vært store. Plata var slik jeg trodde, eller faktisk litt bedre!!!
El Corazon kan være veldig stolte av dette albumet.
Såg bandet i Bergen tidlegare i år, endelig ei plate verdt å kjøpe. Aberdeen og Beggar and the Driver er fantastisk bra sangar, i tillegg til Sleep som er vanvittig vakker og trist. Gjennomgåande høg standard på alle sangane. Og så tek eg heilt av: Her er det kreativ orkestrering med assosiasjonar til Brian Wilsons Smile-sessions, Eric Matthews og XTC. Sjarmerande melankolsk. Evelyn Said virker noko uforløyst, men var den beste sangen dei spelte live, hadde store forventningar til denne sangen i innspelt versjon, kanskje litt for store.