Genre:
Rock
Spor:
How They Getcha'
Don't Stop Me Now
My Neck, My Back
Be A Good Robot
Manimal
My Special Moment
Designed By Satan
Atrocity
Dig A Hole
Don't Make Me Get My Fat & Lazy Ass Off This Couch
I Guess I'll Take You Back
Christian Or Canadian
I Am Crushed
Steal The Flag
Referanser:
The Dickies
NOFX
Pennywise
Lagwagon
Screeching Weasel
Descendents
Haraball på Huntington Beach
Californiapunk kan, som alltid, kjennes igjen før første vers er i gang.
Del på Facebook25.08.2004
Det er snart 20 år siden langspillerdebuten til The Vandals. På nye Hollywood Potato Chip høres de på ingen måte ut som gamle menn. Skiva er full av frisk og ungdommelig punk. Låtene er fengende og tøffe, samt hakket vassere enn Blink 182 og Good Charlotte (som selger i bøtter og spann for tida). Bandet plasserer seg altså trygt innenfor rammene av Californiapunken.
Dagens utgave av Vandals har holdt sammen siden slutten av 80-tallet. Dersom du har en variert rockesamling er det stor mulighet for at du allerede eier skiver med trommis Josh Freese. Han har nemlig også banka skinn i Suicidal Tendencies, Infectious Grooves og A Perfect Circle. Han har også hjulpet Paul Westerberg, Chris Cornell, Juliana Hatfield og Guns N Roses med rytmene. De andre gutta har i mye større grad vært trofaste mot solpunkmisjonen sin.
Coveren av Queens Don't Stop Me Now er artig og fungerer godt sammen med de selvkomponerte låtene. Hele veien er det snakk om adrenalinfylt gladrock med høyt tempo og mer enn et glimt i øyet. Soundet er røft, hardt og holder seg alltid på et par armlengders avstand fra den jevne MTV-poppunken. Manimal, I Guess I'll Take You Back og My Special Moment flørter litt med nevnte formel, men klarer seg fint unna de store fellene. Designed By Satan er en annen låt som sitter godt. Christian Or Canadian handler om at kvasirock ofte er en av delene. I Am Crushed er skivas lengste låt og kanskje også den beste. Med sine fire minutter og enkle poprefreng sjarmerer den i hvert fall denne anmelderen. Det utitulerte bonuskuttet er derimot helt OK gatepunk av den gamle skolen.
Hollywood Potato Chip er ei humørfylt, men litt ensformig punkskive. Hovedkomponist Warren Fitzgerald lykkes i varierende grad med å lage catchy og viltre popgranater pakket inn i øs og riff. Et Snuff, Screaching Weasel eller NOFX i storform er hakket sikrere leverandører av denne type rock. Likevel kommer Vandals ganske godt ut av det på sin nye skive. De balanserer greit mellom rask, rå punk og morsomme innfall.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Plata er rå den. Du anmelder bra, men Vandals har holdt på med happy-punk siden 80 tallet, og NOFX, Schreeching Weasel eller Snuff kan komme opp deres nivå. Det er min mening, men fin fin anmeldelse, det skarru ha