cover

Simian Vices Modern Devices

Heroes & Zeros

CD (2009) - Nightliner / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Prog / Stadionrock

Spor:
Simian Vices
Iron Honey & Gold
Man is Wolf to Man
Cipramillion
Ferric Taste
Fattening Frogs For Snakes
Monochrome Rainbow
The Hex
Via Satellites

Referanser:
U2
The Cure
Killers
120 Days
Muse
Radiohead
Band of Horses
dc Talk
Span
Motorpsycho

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Helteaktig utnulling av tvil

Et bunnsolid album der låtene står fjellstøtt alene - på en helhetlig vellykket plate.

Simian Vices Modern Devices åpner med Simian Vices, og det slår deg raskt at janteloven i dette bandet er ikke-eksisterende. Lydbildet er stort og episk, det låter unorsk: 'We should be heading somewhere great/You are the lock we hold the key' messer vokalist Hans Jørgen Undelstvedt, og det tar ikke lang tid før vi tror ham.

Simian Vices er en buldrende, hardtslående rocker, og fans av førstealbumet Strange Constellations (2007) har kommet til rett sted. Iron Honey & Gold drar The Edge i halen med sin gitarintro, og Man is Wolf to Man høyner kvalitetsnivået ytterligere. Tenk at Muse på Origin of Symmetry møter The Killers' When You Were Young - og gjør det litt mindre tilgjengelig. Vi snakker altså ikke garasjerock; her gjelder stor produksjon, symfoniske mellompartier og bakgrunnsstøy som musikalt element. Verslinjen er som et refreng i seg selv, bassen durer tungt langt fremme i lydbildet; som 20% Sonic Youth på kommersielle steroider med Bono fra tidlig 80-tall på vokal. Halvveis kommer et rolig, nær progressivt parti, før siste vers minner deg på hvorfor dette burde bli en singel.

På Cipramillion har bandet faktisk et Span-øyeblikk, der Jarle Bernhoft rasler i buskene, mens på Ferric Taste fremstår de som elektrorock-yndlingene 120 Days ikledd mindre elektro, og mer rock. Samtidig stjeler de i noen øyeblikk grovt fra Radioheads The National Anthem. Det er med andre ord ingen gladlåt, noe som for øvrig gjennomgående for albumet. Det regjerer en mørk, kjølig, nærmest industriell atmosfære fra start til slutt. Albumdesignet utstråler heller ikke koselige vibber der et hårløst hode på fremsiden har tunger veltende ut av både munn og øyne, mens det på baksiden har hulrom i stedet for øyeepler.

Albumets lengste låt på over syv minutter står Fattening Frogs For Snakes for, og representerer det mest kvernende, suggererende, og også mest utfordrende alternativ-rock-stykket i denne omgang. Med hell. Men aller best er de på The Hex: En lang, fengende og bredbent rocker der de selvsagt unngår å være for enkle, og vi skjønner for alvor hvorfor ordet om et nytt Motorpsycho er på gata. Forståelsen videreføres i det Via Satellites avslutter den tre kvarter lange lytteropplevelsen med fremtidspessimisme innpakket som et finfint støyrock-anthem.

Simian Vices Modern Devices vitner om et meget motivert band i kreativ blomstringsfase, der den ene sterke låta etter den andre velter ut av høyttalerne. Men - siden Heroes & Zeros beveger seg i en kommersiell sjanger blir referanselisten etter hvert både lang og påtrengende, og mange av bandene på listen er bedre på det de driver med enn Heroes & Zeros er i dag. Det er vanskelig å sette dem i bås, men i sitt sjangerlandskap fremstår de med en viss mangel på egen identitet.

Men to album ut i karrieren, og kun to år etter debuten, har de allerede mye å være stolte av. Fortsetter de med å lage like sterke album har de i hvert fall potensial til å kunne bli landets største rockeband.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Madrugada - Madrugada
New Order - Waiting For The Sirens' Call