cover

Live in Scandinavia

Ane Brun

CD (2007) - DetErMine / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Countrypop / Visepop

Spor:
Are They Saying Goodbye
To Let Myself Go
Rubber & Soul
This Voice
My Lover Will Go
Temporary Dive
Balloon Ranger
So You Did It Again
The Dancer
Changing of the Season/Fight Song
Where Friend Rhymes With End
So Real
Song No. 6
Lift Me
Drowning in Those Eyes
On/Off
Laid in Earth

Referanser:
Anna Ternheim
Beth Orton
Damien Rice
Jeff Buckley

Vis flere data

Se også:
A Temporary Dive - Ane Brun (2005)
Duets - Ane Brun (2005)
Duets - Ane Brun (2005)
Sketches - Ane Brun (2008)
Live at Stockholm Concert Hall - Ane Brun (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Når det gamle blir nytt

Ane Brun er som alltid solid. Og når hun kombineres med en strykekvartett blir det rett og slett helt vidunderlig.

Vi visste det nok. Da det ble kjent at Ane Brun skulle utgi en ny plate, basert på live-opptak med DMF String Quintet, var jeg i alle fall ikke i tvil om at resultatet ville bli vellykket. Og vel så det.

Live in Scandinavia er basert på live-opptak fra konserter i Norge og Sverige høsten 2006. Ane Brun har i tillegg til strykekvartetten med seg Nina Kinert og gitarist Staffan Johansson. Opptakene er valgt ut fra til sammen åtte konserter - og jeg skulle gjerne fått dem med meg alle sammen. Men det hele gjør seg også upåklagelig bra hjemme i stua. Og som vanlig er det noe spesielt med live-opptak. Det er ekte! Ikke noe studio-juks.

Ane Brun har en personlig og original spillestil, med melankolske og finstemte tekster. Stemmen hennes er unik og solid. Hun er selvlært på gitar, noen som kanskje gjør melodiene hennes enda mer personlige. På de tidligere platene hennes har jeg imidlertid savnet mer arrangement på enkelte låter. Det blir gjerne litt dystert og ensidig når stemme og gitar dominerer hele tiden, selv om Ane Brun likevel klarer å skape variasjon i låtene. De nye arrangementene gjør jammen sitt, og det føles som om man oppdager nye sider ved låtene. Dette gjelder for eksempel Temporary Dive. Det nye arrangementet løfter sangen opp enda et hakk, og gjør den mer fyldig og komplett. Kort sagt: Her blir det frysninger!

Ane Bruns stemme er som et strykeinstrument i seg selv. Hun flyter i ett med sounden fra strykerne, og det blir rett og slett en perfekt harmoni. Det spiller ingen rolle om vi har hørt låtene før - denne sammensetningen skaper noe helt nytt. Dermed klarer hun å bruke det gamle på en ny (og ikke altfor ny) måte. Og Staffan Johansson på elektrisk gitar og lap steel blir prikken over i'en.

Og det er mange måter å bruke strykere på i en slik setting, noe som tydelig vises her. Song No. 6 er seg selv lik, lystig og lett. So Real, en coverlåt opprinnelig skrevet av Jeff Buckley, blir en kontrast og ender før vi får sukk for oss - men setter sine spor den og. Men hvor er den uforglemmelige Humming One of Your Songs? Den er nesten den eneste som mangler. Men Ane Brun har mye bra å velge mellom, noe som gjør det enkelt å sette sammen 16 utvalgte låter på en vellykket måte.

Vi får også høre en ny, mer dempet versjon av Lift Me, sammen med svenske Nina Kinert. Hennes stemme utfyller Ane Brun på en perfekt måte. Låten blir imidlertid litt mindre synlig enn på albumet Duets - mer "Ane Brun-aktig" og mindre av det country-inspirerte som ble skapt sammen med Madrugada. Ellers har hun også med en interessant og personlig versjon av PJ Harvey's The Dancer.

Ellers fortjener strykernes koring å nevnes. Også deres stemmer blir som strykeinstrumenter i seg selv. Særlig på Rubber & Soul, en nydelig låt fra det kritikerroste albumet A Temporary Dive, skapes det en inderlig og treffende dybde, og man skulle tro man hører flere Ane Brun-stemmer oppå hverandre.

Sammenlignet med de tidligere versjonene av Ane Bruns repertoar, føles det nesten som å få spilt et av dine favorittalbum på det nye anlegget ditt. Og ser man bort fra at vi har hørt de fleste låtene før, er dette absolutt et verdifullt album - med det lille ekstra.

Svenskene vil helst ha henne for seg selv. Men som hun synger selv på Changing of Season: "I guess I am too Scandinavian". Harmonien mellom nordmenn og svensker er nok generelt bedre enn vi gjerne vil ha det til. Her er beviset. Og Ane Brun forblir en av Norges stoltheter. Men nå er det snart på tide med flunkende nytt materiale!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

Stereolab - Sound-Dust
Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool