Genre:
Rock
Stiler:
Hardcore / Punk / Metal
Spor:
Get This Right!
That's Why
Message Beneath Contempt
The People Behind
Disable Me
Killing Revenues
Illustration of Desperation
Dedication
Silence Is the Key
Another Day
Between the Demons
Referanser:
Machine Head
Meshuggah
Gorilla Biscuits
Raised Fist to the sky
Kan det være nødvendig å være så sint? Tydeligvis, mener svenskene.
Del på Facebook17.12.2002
Raised Fist er beinhard hardcore fra Sverige. Metalliske riff, forbanna vokal og en innstilling fra helvete. I tillegg kunne man kanskje forvente låter ned mot minuttet. Neida, disse gutta opererer ofte med omtrent normal låtlengde (godt over tre minutter) til tross for at tempoet er høyt, tidvis svært høyt. Man må ha både styrke og kondis for å gjennomføre noe slikt.
Tekstene er relativt enkle og rett-fram. Inneholdet består ofte av betraktninger rundt hardcore, media og generell misnøye med samfunnssituasjonen. Låter som Another Day og Disable Me fokuserer derimot på mellommenneskelige problemer. Ordet og begrepet "dedication" virker svært sentralt for bandet da det dukker opp i flere låter. Tittelsporet er en slags hyllest og takk til fansen.
Raised Fist har klart å få til et massivt og tett sound. De starta visstnok som et old school hardcore band, som etter hvert begynte å innlemme metallelementer. Noe som er tydelig også på Dedication. Gitarene er i skarp konkurranse med hva en del svært langhåra band bedriver. Det låter tøft fra første til siste riff. Fremføringen er så intens at man kan bli litt sliten etter 35 minutter. Jeg har ingen problemer med å se at dette fungerer live.
Skiva blir fort ensformig, spesielt fordi det er lagt mer vekt på mektige gitarvegger enn gjennomtrengende låter. Stemmen til Alle (Alexander) kan også bli litt ensformig. De kunne kanskje ha tjent på å stoppe opp for å tenke seg om litt oftere. Både under låtskriving, innspilling og fremføring.
Dedication er et tøft album som ville gjort seg enda bedre med noe større spenn og variasjon i låtmaterialet. Det er fullspekket med vrede og tempo. Raised Fist er kanskje akkurat det du trenger for få ut aggresjon og frustrasjon. De kan dermed fungere perfekt dersom du trenger å få utløp for voldsomme og innestengte følelser. På en søndag morra er Dedication derimot helt ubrukelig, men det er vel også meninga.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp