Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter / Folkrock / Visepop
Spor:
Everything's Perfect
Last Day of Summer
Where Happiness Lives
On Your Side
The Day We Left Town
Nothing Hurts Now
Lay Lady Lay
Overjoyed
I'll Come Along
My Darling Curse
Smile to the World
Referanser:
Libido
Radiohead
Sister Sonny
Elliott Smith
Se også:
Quiet & Still - Magnet (2001)
Høy magnetisk feltstyrke
Engelske kritikere har trykket Magnet til sine bryst. Fortjent. Det beviser Even Johansen nok en gang med sitt nye bittersøte album.
24.06.2003
- Jeg er en magnet.
Ikke overraskende stammer dette sitatet fra Even Johansen, bergenseren som helt på egenhånd utgjør bandet Magnet. Misforstå ham ikke: Han sikter ikke til den tiltrekkende effekten han har på logrende, overlykkelige engelske musikkritikere (og norske, selvfølgelig) og sitt tilsvarende entusiastiske publikum. Nei, til det er Even en altfor beskjeden kar. Setningen over skal tvert imot oppfattes helt bokstavelig: Vår venn var nemlig en usedvanlig anemisk liten gutt, hvilket gjorde ham syk både titt og ofte. Da han var en 12-13 år gammel, dro han imidlertid til USA for å besøke faren sin, som spilte i et jazzorkester. Bandets noe suspekte lege sendte Johansen Jr. videre til en kinesisk healer, som tatoverte en magnet på skulderen til unggutten med et spesielt fargestoff. Tanken var at denne magneten skulle trekke nok jern til lille Even så han aldri skulle bli blodfattig igjen. Tro det eller ei, men magneten virket - siden har han vært frisk. Så Even Johansen er virkelig en magnet.
Bandnavnet er likevel ikke det mest interessante med Even Johansen - det er heldigvis musikken. Spør du meg, gir hans nye langspillplate On Your Side svar på det essensielle spørsmålet: Hva skjer med cowboyen etter at han rir ensom inn i solnedgangen? På film får vi alltid rulleteksten på dette tidspunktet, men jeg har ofte fundert på hva cowboyhelten tenker der han sitter ved leirbålet sitt den kvelden, mens hans bestevenn hesten står fredelig og gresser under et tre i nærheten. Er han så lykkelig som filmene gjerne legger opp til? Eller tar melankolien overhånd når han ikke lenger trenger å være supertøff mesterskytter? Høyst sannsynlig er han både trist og litt lykkelig på en gang. Og akkurat slik er det spesielle Magnet-soundet også: Bergenscowboyen bosatt på den skotske landsbygda formidler ganske enkelt bittersøt glede.
På On Your Side får vi elleve lavmælte akustiske popballader som beveger seg i grenselandet mellom country og elektronika - beroligende sanger av den sorten som gjør kjærlighetssorg lettere å bære. Den særegne balansen mellom tristhet og stille lykke speiles også i sangtekstene. Låtene har positive titler av typen Everything's Perfect, Where Happiness Lives, Nothing Hurts Now, Overjoyed og Smile to the World, samtidig som selve tekstene gjerne er sørgmodige tilbakeblikk på bedre tider da kjærligheten fremdeles blomstret. Den tidligere Libido-vokalisten fremfører disse vemodige, underfundige tekstene sine med sløv, nesten søvndrukken stemme. Legg til en herlig skjelvende cowboy-steelgitar, nonchalant slentrende og forsiktig iørefallende melodier samt vuggevise-trøkk, og vips, så får du Magnet.
Ett av høydepunktene på plata er Lay Lady Lay, Even Johansens duett med den irske sangerinnen Gemma Hayes. De to stemmene står perfekt til hverandre og den flytende muntermelankolske melodien, laget i samme ånd som The Seekers-slageren Geogie Girl, er antagelig CDens vakreste. Egentlig en Bob Dylan-låt, ja vel, men den minner lite om originalen. Where Happiness Lives er en annen favoritt. Den sarte countrypop-sangen forekommer på et par andre Magnet-utgivelser også, og får i hvert fall denne lytteren til å synke ettertenksomt tilbake i sofaen. Også tittelsporet er verd ekstra oppmerksomhet med sin hjerteskjærende vakre tekst om gråtte tårer og sin lettere gammelmodige melodi med stillferdige elektroniske plopp og fascinerende lyder av fallende stjerner i bakgrunnen.
Slik kunne jeg fortsatt å ramse opp gåsehud-vakre låter, men du har selvfølgelig for lengst skjønt tegninga. Magnet er nær den perfekte musikken for de ensomme, ettertenksomme nattetimene når solnedgangen er en saga blot og du forlengst har parkert hesten.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

The Machines - Stereotypes
(C+C)
Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.
Flere:
Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on FireOld Man Gloom - Christmas