Better Off Now

Kilborn Alley Blues Band

CD (2010) - Blue Bella

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Greie håndverkere

Kilborn Alley Blues Band er ute med sitt tredje album, men viser ingen formkurve eller evne skille seg ut nevneverdig.

Av Thomas Andersen

Del på Facebook01.06.2010

Jeg har egentlig aldri helt skjønt hvorfor Kilborn Alley Blues Band har vært del av det ganske prominente knippet av artister på Nick Moss' Blue Bella label. Bandet er dyktig, og har et godt kort i vokalist Andrew Duncanson. Han har en kraftig, røff stemme som formidler blues og ikke minst, skal det vise seg på denne utgivelsen, soul på en ganske overbevisende måte. Men utover det hører jeg lite som skiller denne gjengen fra resten av feltet.

Det måtte i så fall være at de nesten utelukkende satser på originalmateriale, noe som i og for seg er bra. Men utover å være nettopp dyktige musikere alle som en, så hører jeg ikke noe gull her. Det er trygge arbeidere som helt sikkert gjør jobben live, og de har en viss energi i det de gjør, men låtmessig og instrumentalt er det helt på det jevne.

Ofte blir det litt gubbete og sidrompa. Låter som Train to Memphis, Keep Me Hangin' og Tough Times går ingen steder, og ingen av solistene evner å løfte dem, uansett hvor lange soloene blir. Resultater er at hånda søker skip-knappen etter at man ved første gjennomlyttinger har latt seg glede av Duncansons stemme. For det er ikke så mye å hente under det øverste laget, uansett hvor mange ganger man lytter. Det er dugende Chicago-blues, men det blir seig materie mye av dette, noe de to låtene som åpner albumet er eksempler på.

Små unntak er som sagt soullåtene. Better Off Now og Tonight the Bartender Is on the Wrong Side of the Bar er fortreffelig, mye på grunn av at vokalen virkelig kommer til sin rett her. Overraskende nok egentlig spiller også bandet meget bra og dempet på disse. Mens det mases en del på blueslåtene, er bandet her i flytsonen. De behersker old-time soul på en fortreffelig måte, og det låter vakkert. I tillegg er instrumentalen Bubbleguts ikke dum, der gitarist Josh Stimmel viser at han har mer inne enn øsingen han fremviser på de fleste andre låtene.

Så veldig mye mer fornuftig har jeg ikke å si om denne skiva. Det er et arbeidsband med greie musikere, bra vokal, medium låter (med unntak av nevnte soullåter, som er veldig bra) og sannsynligvis leverer de live. Dette er et kjøp for de med god råd eller nysgjerrige blueskjøpere som må ha noe nytt hver uke.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: