cover

Pop Mansion

Martin McFaul

CD (2006) - Imperial / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter / Visepop

Spor:
Boogie dreamin
Pola Opola Polina Mansion
So tired of myself
Maybe you and me
Train
Dancin shoes
Love song
Homecoming
I'm goin
Will you save the world
Trouble in mind

Referanser:
José Gonzáles

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Knekkebrød med Jarlsberg

Lavmælt, lettsnufset feelgood-pop som bare svensker med engelsk som andrespråk kan gjøre det.

Bare det at Martin McFaul velger å åpne plata med de dyptgående linjene:

Boogie me
Boogie you

kan få enhver melankolisøkende guttunge til å skjelvende korse seg med "Either/or"-eksemplaret sitt, og garantert aldri sovne uten å sjekke under senga.

Det betyr ikke at Pop mansion høres ut som enmannsversjonen av Vazelina Bilopphøggers. Snarere som indirekte nevnte Elliott Smith, Nick Drake eller hele leksa med døde singer/songwriters som vi alle blir så glade i når trærne kvitter seg med sesongens bladkolleksjon.

Men McFaul har et vidunderlig stemningsgrep, som gjør at balansen mellom fingerplukket gitar og romklangboks forblir akkurat passe intim, uten å føles verken humoristisk eller melankolsk klam.

For når man kommer forbi den noe underlige åpningslåten, er det som om et tykt arsenal av vokaler, middels dype stemmer og myke arrangementer brer seg over en. Noen ganger litt i overkant søvndyssende, men ikke mer enn at man beholder øynene oppe, fordi det faktisk er så forbanna behagelig å høre på.

Dette er med andre ord lavmælt, lettsnufset feelgood-pop som bare svensker med engelsk som andrespråk kan gjøre det.

Pop mansion føles som en ekstra god pute i sofaen. Det er lyden av te og knekkebrød med Jarlsberg. Det er melodier som tufser rundt med pledd, og legger seg tett inntil kroppen på en måte som man bare opplever noen ganger i løpet av et år.

Litt som U.N.P.O.C, men uten gaulinga, altså. Akkurat det vil til og med Elliott Smiths venner sette pris på.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream

(Loyal Label)

Opsvik & Jennings siste album er en sjarmerende affære, i grenselandet mellom det elektroniske og akustiske.

Flere:

Fever Ray - Fever Ray
Okkervil River - The Stage Names