cover

Last Days On Earth

Pow Pow

CD (2010) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Disco / Krautrock / Surf

Spor:
Intro
The Ark
Last Days On Earth
The Beach
White Eagle
Solar Eclipse
Apollo
Phobos
Genesis
Escaping Gravity

Referanser:
Mungolian Jet Set
Neu!
The Shadows

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Øresnop from outer space

Pow Pow har blitt helelektronisk, og gjennomfører forvandlingen med stor stil og kosmisk eleganse.

Inntrykket av Pow Pow etter deres debutalbum, Leaving Las Palmas, var et dyktig, men traust instrumentalband. Ting har imidlertid endret seg. For vel halvannet år siden så jeg Pow Pow på Garage. Konserten var av det mer schizofrene slaget, hvor halve set-listen bestod av Shadows-inspirerte instrumentaler, mens resten var svevende krautdisko. Jeg går ut ifra at jeg ikke var den eneste denne kvelden som ønsket Pow Pow i en helelektonisk utgave.

På Last Days On Earth er det jordiske instrumentalbandet borte. Pow Pow har forvandlet seg til et elektronisk band, og det med stor eleganse. Kvintetten har tatt til seg vakre, harmoniske og kosmiske elementer fra kraurockband som NEU!, Harmonia og La Dusseldorf. Dette blandes med inspirasjoner fra spacet nu-disco, og artister som franske Space, belgiske Telex og vår egen Lindstrøm.

Med Knut Sævik, til daglig primus motor i Mungolian Jet Set, som produsent, kommer ikke det organiske lydbildet noen overraskelse. Det unike ved Pow Pow er imidlertid blandingen av krautrock og disco, som gir dem et harmonisk, men likevel dansbart preg. Den mangeslungne låten The Ark frembringer på denne måten det beste i kombinasjonen, nettopp ved å sette det vakre, melodiske i tospann med discoens organiske driv.

Visse elementer fra Leaving Las Palmas henger imidlertid fortsatt igjen, tross dreiningen mot det elektroniske. Både på The Beach og White Eagle blir den Shadows-inspirerte gitaren brukt som en kontrast til de fremtidsjagende, søkende kosmiske reisene. Spesielt på den strålende låten White Eagle gir dette en fornemmelse av en post-moderne tilstandssøken, i spennet mellom en indre, jordisk ro og atmosfærisk eventyrlyst.

Last Days On Earth er først og fremst et gjennomført, konseptuelt album, muligens i samme spor som Röyksopps Senior. Når dette er sagt, Last Days On Earth er ikke en skive spekket med potensielle hitsingler. Selv kan jeg bare se for meg Solar Eclipse, albumets eneste vokalspor, som en mulig hitsingel. Resten av albumet flyter sammen i et overveldende, organisk og dansbart lydbilde.

Årsaken til at Pow Pow ikke får toppkarakter, er at at musikken kanskje ikke er utpreget nyskapende. Skiven er likevel så vakker, stemningsskapende og dansbar at superlativene er umulig å holde tilbake. Last Days On Earth er intet mindre enn spacet øresnop.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.