Is a Woman

Lambchop

CD (2002) - City Slang / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Pure Porch Poetry

Lambchop imponerer stort med nedstrippede låter og underfundige betraktninger fra bakgården.

Av Jan Åge Hammershaug

Del på Facebook24.02.2002

Mange regner Nixon som det beste albumet som ble gitt ut i 2000, noe jeg absolutt kan jeg gi min tilslutning til. På Nixon (City Slang 2000) fortsatte en soul-flirt som startet på What Another Man Spills (City Slang, 1998), og med den hadde Lambchop fått en litt annen dimensjon, og en annen innfallsvinkel, noe som ga seg utslag i et nytt og større publikum. Nixon er nok det nærmeste Lambchop har vært i å nå ut til de store massene, så langt. De har alltid tilfredsstilt musikkritikerne og sin trofaste og hengivne fan-skare, men har vært irriterende ignorert av det store segmentet av platekjøpere. For det finnes fortsatt mennesker som kjøper musikk over disk, det være seg i form av små sølvplater, eller god gammel vinyl.

Forventningene har derfor vært store foran utgivelsen av Is a Woman. De som trodde at dette skulle bli det forløsende gjennombruddet, en slags Nixon i reprise, med soulelementer og full blås, blir muligens litt skuffet. Jeg er overbevist om at Lambchop hadde vært kapable til nettopp et slikt album, hvis det hadde vært målsetningen med utgivelsen. Nå er det imidlertid slik at Kurt Wagner og hans ensemble, alltid har fulgt sine egne musikalske dragninger og visjoner, tilsynelatende uanfektet av hvor mange som kjøper platene deres.

Is a Woman er en stemningsfull og akustisk plate, hvor historiene og Wagners særegne stemme er satt i fokus, sammen med Tony Crows nydelige pianoakkompagnement. Crow er hentet inn spesielt til innspillingen, da Wagner selv ikke spiller piano. Gitarbruken er dessuten begrenset til litt akustisk klimpring, og den ofte helt fraværende bruk av perkusjons-instrumenter, gjør at Is a Woman blir en lett, varm og nær opplevelse. Mesteparten av sangene er innspilt live i studio, med 8-9 av de totalt rundt 20 medlemmene involvert.

Etter første gjennomlytting virker kanskje låtene noe like, og savnet av forgjengerens spenst og variasjon kan melde seg. Unntaket er tittelkuttet, som ender i en slags bisarr reggae-pastisj. Det er bare å smøre seg med tålmodighet, for litt etter hvert faller brikkene på plass, og Is a Woman vil vokse seg sterkere og sterkere for hver avspilling. Mesteparten av låtene er skrevet under et Mimosa-tre i Wagners bakgård sommeren/høsten 1999, etter at han hadde gitt opp sin 14 års lange yrkeskarriere, for å gi seg selv muligheten til å skrive enda bedre låter. Et modig valg som altså resulterte i 11 små historier om hverdagslige hendelser, tankevekkende temaer og skrudde fortellinger. Alt tyder på at det var et fornuftig valg, for jeg våger påstanden om at flere av disse er blant de aller beste låtene Lambchop har spilt inn, og det sier ikke så rent lite. De til tider mørke og melankolske stemningene i låtene, skyldes ikke bare de skumle ambiente støylagene som ligger bakerst i lydbildet og lurer. Det er nok også et resultat av Kurt Wagners opplevelser av skilsmisser, selvmordsforsøk og død i hans nære omgangskrets på dette tidspunktet. Det hele formidles gjennom mannens karakteristiske såre og ofte hviskende stemme, som nå fremstår nesten naken i det enkle lydbildet.

For alle som liker de tidligere Lambchop utgivelsene, eller som klarer å sitte stille gjennom en hel Leonard Cohen-plate, eller har forelsket seg i den coole crooner-stilen til Tindersticks, er det ingen grunn til å overse Is a Woman. Det er en samling fantastiske låter som vil gripe godt tak i deg, bare du lar dem få tid nok til å vokse. En liten kurositet er det også at Kristiansand blir nevnt i den geniale låten The Old Matchbook Trick, grunnet en opplevelse Wagner hadde under oppholdet der, i forbindelse med Quart-festivalen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: