Four Thousand Seven Hundred and Sixty-Six Seconds: A Short Cut to Teenage Fanclub

Teenage Fanclub

CD (2002) - Creation / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Teenage Fanclub - En innføring

Fint sammensatt samlealbum fra de kritikerroste skottene gir en grei oppsummering av karrieren.

Av Fredrik Eriksen

Del på Facebook12.02.2003

Celtic-tilhengerne Teenage Fanclub fra Glasgow er ute med sitt første samlealbum etter å ha gitt ut seks album tidligere. Grunnen til at det skjer akkurat nå er at bandet vil fullføre sin kontrakt med plateselskapet Sony, der de automatisk havnet da Creation la ned.

Albumets tittel; Four Thousand Seven Hundred and Sixty-Six Seconds: A Short Cut to Teenage Fanclub spiller på hvor mange sekunder denne skiva tar å høre. Utvalget er satt sammen av bandet selv, og er derfor ingen tradisjonell best-of samling. Låtutvalget er hentet fra samtlige album. Fra A Catholic Education (1990) finner vi kun Everything Flows mens Grand Prix (1995) er representert med fem spor. Som vanlig i disse dager er samlealbumet utstyrt med noe nytt, slik at også de ivrigste av fansen må kjøpe den. I dette tilfelle er det tre av dem [låter altså, ikke fans. red.], The World'll Be OK, Empty Space og Did I Say. Disse skottene kan sin musikkhistorie. Vi hører innflytelse alt fra The Beatles og The Byrds til 80-talls gitarorienterte grupper. Fanklubben har imidlertid sitt helt umiskjennelige sound og lydbilde allikevel.

Albumet bekrefter at bandet har holdt på samme formel siden debuten i 1990. Viljen til kompromissløshet er beundringsverdig i seg selv, selv om det nødvendigvis ikke blir bra musikk ut av det. Her legges det opp til 60-talls inspirerte melodiklanger satt til et 80-talls gitarøs uten at det blir støyende. Det høres da også tilforlatelig ut, men med 21 låter over samme lest blir det motstandsløst og litt uinteressant å høre på, til tross for hvor vakkert det tidvis er. Dermed blir det i lengden forutsigbart å lytte til. Dette er også mitt største ankepunkt mot disse vennlige skottene. Mange av låtene har fantastisk fine anslag og melodiganger som er fengende og vakre, men de holder kanskje i to og et halvt minutt og ikke fem. Synd, for flere av låtene har potensiale til å bli popklassikere, men det hele skusles bort i kjedelige arrangementer og dårlige ideer. Noe de for øvrig ikke er alene om, gud hjelpe. Det gjelder det meste av det som går under betegnelsen labelen britpop.

For ikke å virke for surmaget må det i anstendighetens navn sies at det finnes låter her som holder hele veien. Hør på Star Sign fra andrealbumet Bandwagonesque (1991). Her er symbiosen av en betongvegg av frekke gitarriffs og leken popmelodi det ypperste man kan komme innen Teenages musikk. Her klarer de å balansere formidabelt slik at begge uttrykk blir likeverdige. Syrepoplåta I Need Direction fra det svake sistealbumet Howdy (2000) er en lekker blanding av Byrds tilsatt en dose Beach Boys-harmonier og fete hammondorgelakkorder. Begge låter er signert Norman Blake, og albumet bekrefter definitivt at det er han som lager de fineste tingene.

Selve coveret er trefoldet og lekkert i designet. To hefter følger også med. En artig gjennomgang av gruppas historie finnes i et av dem. Det andre bærer mer preg av skrytealbum fra produsenter og andre medarbeidere opp igjennom historien. Som albumtittelen antyder - A Short Cut to Teenage Fanclub - er dette en grei innføring i denne kritikerroste gruppas musikk.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: