cover

Devil's Halo

Meshell Ndegeocello

CD (2009) - Downtown / Mercer Street / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Funk / Neo-soul / Fusion

Spor:
Slaughter
Tie One On
Lola
Hair of the Dog
Mass Transit
White Girl
Love You Down
Devil's Halo
Bright Shiny Morning
Blood on the Curb
Die Young
Crying in Your Beer

Referanser:
Prince
The Brand New Heavies
Marcus Miller

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Utfordrende og ukonvensjonell fusion

Devil's Halo kan vanskelig plasseres innen en konkret sjanger. Men hvem sa at det var noe negativt?

MeShell Ndegeocello er ingen enkel dame å sette i bås. Helt siden hun debuterte med den flotte Plantation Lullabies på Maverick Records i 1993, har hun vært sjangeroverskridende, snål, og veldig, veldig dyktig. På Devil's Halo, hennes åttende studioalbum, skaper hun fortsatt intrikat og uforutsigbar musikk preget av en oppsiktsvekkende detaljrikdom. I løpet av karrieren har amerikaneren vært innom de fleste sjangre, og musikken hun skaper inneholder elementer fra soul, jazz, hip hop og reggae. Legg til rå basslinjer og en stemme som veksler mellom å være fløyelsmyk og fresende - og som ofte skaper kontrovers på grunn av temaer som rase og seksuell identitet - og vi begynner å nærme oss en noenlunde dekkende beskrivelse av MeShells musikalske uttrykk.

Parallelt med utgivelser under eget navn har hun gjort seg bemerket som bassist på låter av Madonna, Rolling Stones og Alanis Morisette. For egen regning kan jeg legge til at basslinjene hun leverte på den britiske trip hop/elektronikaduoen Lambs What Sound (2001) gjorde varig inntrykk på den unge og prøvende bassisten jeg da var.

Devil's Halo er sparsommelig instrumentert, men kvartetten skaper nok av lyd. MeShell synger og spiller el.bass, i tillegg til at hun spiller tangenter på flere av låtene. Med seg har hun Keith Ciancia på tangenter, gitarist Chris Bruce og trommis Deantoni Parks. Plata byr også på gjesteopptredener fra vokalist Oren Bloedow, og Lisa Germano på fiolin og cello.

Førstesporet Slaughter åpner med en enkel bass-sløyfe som akkurat rekker å feste seg på hjernen før låta eksploderer i en vegg av støy. Like etterpå tar bandet låta helt ned, og plutselig er det over. De fleste låtene varer ikke lenger enn tre minutter, men du verden, så mange emosjoner det er mulig å uttrykke i løpet av så kort tid. MeShell Ndegeocello er allsidig på alle måter, og hun kan skifte uttrykk flere ganger i løpet av en låt (sjekk ut Tie One On og Mass Transit). Tittelsporet er en nedstrippa instrumental hvor MeShell spiller melodien som overtoner på bassen, kun akkompagnert av et stødig trommegroove og Chris Bruces gitar. Enkle grep med flott resultat. Bruces gitar ligger ofte langt fram i lydbildet, uten at han tar for mye plass. Spesielt på de to første sporene tilfører han musikken en utrolig tonekvalitet og følelse.

Når sant skal sies gjør ikke MeShell seg veldig mye mer tilgjengelig med Devil's Halo. Hun er like vanskelig å få grep om som alltid. Hennes siste utgivelse kan vanskelig plasseres innen en konkret sjanger, men hvem sa at det var noe negativt? Det å være utfordrende og ukonvensjonell har alltid vært positive ord i mine ører. Ndegeocello skaper et sammensatt og komplekst musikalsk uttrykk som kan få alle og enhver til å gå seg vill i søken etter ord som dekker det man hører. Én ting bør likevel kunne konstateres med en viss grad av sikkerhet: musikken som denne dama lager er ganske rar, og veldig, veldig fin.

MeShell Ndegeocello er kanskje ikke din, men definitivt min cup of tea.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Loch Ness Mouse - 11-22

(Perfect Pop)

The Loch Ness Mouse redefinerer seg i det norske musikklandskapet. Med bravur.

Flere:

The Sea and Cake - Everybody
Simon Joyner - Skeleton Blues