cover

It Doesn't Matter

Cherry Tess and Her Rhythm Sparks

CD (2009) - Enviken

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Rock'n'Roll / Rockabilly / Rhythm & blues

Spor:
Did You Know
Cinnamon Tree
Fifteen Seconds
I'm So Pleased With You
Big Love
Making Love With My Baby
Look At That Fool
I'm Gonna Tell
Romeo
Where Why How
Lover Please
It Doesn't Matter
You Lied To Me Honey
Just a Little More Lovin'
Old Time Rock 'n Roll

Referanser:
Lou Ann Barton
Kim Lenz
Eva Eastwood
Wanda Jackson
Domestic Bumblebees

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Svensk bombenedslag

Fra det svenske bondelandet kommer nok en åpenbaring av råskap i form av Cherry Tess, en molotovcocktail av gammel r&b.

Det lille, svenske indie rockabilly selskapet Enviken Records er virkelig på en winning streak for tiden. Domestic Bumblebees og Harmonica Sam gjør furore på festivaler i hele Europa med sin potente blanding av blues, rock 'n' roll og rockabilly. Siste tilvekst til selskapet er ungjenta Cherry Tess, som her leverer et lite mesterverk av rock 'n' roll og R&B med god hjelp av et knippe mer rutinerte medhjelpere.

Det som vinner meg over som bluesmann er den kompromissløse tilnærmingen til musikken som både Tess og de andre nevnte artistene på selskapet har. Det er på ingen måte trad-blues dette, og Cherry Tess ville nok aldri karakterisert seg som noe i nærheten av en bluessangerinne, men likevel mener jeg bluesens råskap ligger i bunnen av mye av det som presenteres her. Mange forbinder jo blues med noe gubbete og tregt, men faktum er at blues til alle tider hatt nerve, råskap og ikke minst eggende rytmer for danskekåte par.

Her er det en klar link til Tess og hennes Rhythm Sparks. Det er opptempo saker levert med uimotståelig energi og en herlig skjødesløs tilnærming. Vi snakker om 14 låter på mellom 1 minutt og 30 sekunder og tre minutter – 14 dynamittkubber med kort lunte som drar veksler på blues, rockabilly, hillbilly, R&B og 50-talls rock 'n roll. Alt bakes sammen til en potent mikstur som sender deg rockende ut av godstolen.

Det litt morsomme er at mens mange av våre unge hjemlige, svært dyktige bluesfolk som blir lei bluesuttrykket, søker mot rock, elektroniske rytmer og den slags for å få kreativt utløp, så søker disse svenskene lenger tilbake, mot den opprinnelige rockens urenergi. Resultatet er en hybrid av heseblesende årgangsmusikk som spilles med så mye smittende energi og sjangersikkerhet at det føles relevant og ekte i 2009.

Cherry Tess selv må sies å være et funn av en vokalist. Hun minner meg om en ung Lou Ann Barton, eller en Wanda Jackson, pluss noe eget, som med tanke på hennes unge alder må være en medfødt evne til å trøkke til og bare drive et band fremover. Med seg har hun Per Månsson (eller Sleepy Pete som han kaller seg her) fra Per & The Ouagadougou Blues Quartet på gitar, Boppin Steve på trommer (!), Doghouse Matt på ståbass og Boogie Pete på piano. Sammen skaper denne gjengen en kjemi som oser overskudd samtidig som det er meget velspilt. Eller for å si det på en annen måte det er utemmet, men samtidig kontrollert. Eller noe sånt.

Låtmessig er det en fryd å oppleve en blanding av egne låter med snert og oppfinnsomhet som plasserer seg trygt sammen med et knippe (for meg) ekstremt sjeldne coverlåter. Faktisk er flere av originallåtene små mesterverk i all sin enkelthet. Sjekk for eksempel Romeo som bare er helt utrolig snerten og smart. En viss variasjon finnes også, selv om mye er opptempo, svingende saker. For eksempel har Big Love elementer av doo-woop, I'm So Pleased With You byr på hillbilly rock og Lover Please på teeny-pop.

Uansett stil, bandet har til enhver tid kontroll på materialet, og det er til de grader tydelig at herrene i bandet har en enorm beherskelse av denne musikalske perioden. Samtidig er et grunnleggende element av galskap sjelden langt unna. En gitar skjærer ut i en vill solo, det hyles i bakgrunnen i ren fryd over musikken som kommer fra forsterkerne, ståbassen spyr ut slap-toner, alt mens Tess brøler ut vokalen så cocky at man bare slås i bakken. Det hemmelige våpenet på plata er Månsson. Han briljerer her, fra viltre soloer til et makeløst rytmespill du sjelden hører sidestykke til i denne sjangeren.

Nesten alt her er gull. Som råest er bandet i låter som Did You Know, I'm Gonna Tell og It Doesn't Matter. Rosinen i pølsa er Just A Little More Lovin, 1 minutt og 34 sekunder med galskap og det nærmeste jeg har kommer prematur utløsning på lenge. Lyden er selvsagt vintage 50-talls helt til fingerspissene. Med andre ord vil hi-fi-folk ikke skjønne noen ting og lure på hvorfor noen vil bruke penger på å kjøpe en ny plate med spraking, mens de innvidde forstår at det er det er slik denne musikken skal låte. Enviken og Cherry Tess fortjener penga dine!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)

()

Er progga spacerock fra Honningsvåg blant årets mest spennende utgivelser?

Flere:

When - Trippy Happy
Monster Mike Welch - Cryin' Hey!