The Nocturnus Demos

Nocturnus

CD (2003) - Karmageddon Media / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

A blast from the past

To mer eller mindre essensielle demoutgivelser fra death metal-scenens yngre dager endelig lett tilgjengelig på en og samme CD.

Av Rita Trondsgård

Del på Facebook02.12.2004

I 1986 bestemte Mike Browning seg for å slutte i Morbid Angel, noe vi i dag kan prise oss lykkelig over. Hvis han ikke hadde tatt denne avgjørelsen og dermed latt være å starte sitt eget band, ville Nocturnus aldri ha eksistert. Men Nocturnus ble en realitet, og således bragte bandet bruken av synth inn i Old School Death Metal, noe de sannsynligvis både er hatet og elsket for. Det triste er at bandet aldri ble et kjent navn i metal-scenen. Mens en rekke andre Florida-band som eksempelvis Death og Morbid Angel fikk velfortjent oppmerksomhet, ble Nocturnus oversett og klassifisert som et relativt ukjent kultband.

Med denne reutgivelsen gir selskapet Karmageddon oss en ny sjanse til å stifte bekjentskap med bandet, og dette i den riktige enden, nemlig fra starten av. Denne skiva består av deres to første demoer, og disse kom til verden før Nocturnus for alvor startet synthintegrering i låtmaterialet. Skiva er allikevel ikke blottet for keyboard-akkorder. På The Science of Horror, demo nummer to som opprinnelig kom ut 1988, finner vi en ikke altfor utpreget bruk av synth. Den begrenser seg for det aller meste til låtintroene. The Science of Horror utgjør forresten de fire første låtene i denne demosamlingen. Hvorfor demoene ikke har blitt presentert i kronologisk rekkefølge er et mysterium for meg. Men det er mulig at det faktum at 1988-demoen både innehar en bedre lydkvalitet og sterkere låter har hatt noe med den saken å gjøre.

Om dette er remastrede utgaver? Glem det, har får du kun ekte autentisk vare. Lyden er råtten. Nei forresten, den er verre enn det. Gjennomtrengende pillråtten, muggen og bedervet er en riktigere beskrivelse. Den første selvtitulerte demoen har som tidligere nevnt den dårligste lydkvaliteten, og er til gjengjeld spilt inn på et 8-spors studio. Lyden er flat, skitten og puslete, låtene overveldende riffbaserte, og vokalen hes og snerrende. Med andre ord, ekte Old School. Låtene er allikevel ikke av det aller fremste slaget på Nocturnus' første produkt. Vokalen blir fort for kjedelig uvariert og ligger ofte som et smått irriterende lokk over instrumentenes frenetiske galopp. Den stadig tilbakevendende ekkoeffekten, som er resultatet av begrensede opptaksmuligheter, er slitsomt fremtredende, og stjeler unødvendig mye fokus. Temposkiftene og enkelte flotte riff skaper liv i låtene, men det er allikevel ingen av dem som virkelig utmerker seg som noe spesielt.

The Science of Horror gir meg en helt annen lytteopplevelse. Lydkvaliteten har blitt hevet et par hakk og låtkomponeringen er langt mer vellykket her. Versjonen av låta B.C/A.D. er flere titalls ganger bedre gjennomført enn på demoen. Det er på The Science of Horror man virkelig merker Nocturnus' potensiale, og sanser starten på deres gryende musikalske idéer som etter hvert gav avlinger som det eksellente death metal-albumet The Key og den tekniske skiva Thresholds. Disse ble utgitt i henholdsvis 1990 og 1992.

Nocturnus finnes ikke lenger. Bandet har blitt oppløst flere ganger opp gjennom årene, og medlemmer har kommet og gått. Det endelige bruddet fant imidlertid sted i 2002. Foretrekker du death metal av den gamle skolen, kan sjansene være store for at denne faller i smak. Men tro på ingen måte at disse demoene er representative for Nocturnus senere utgivelser, som er langt mer tekniske, symfonisk atmosfæriske og velproduserte.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: