cover

Sleep Through the Static

Jack Johnson

CD (2008) - Brushfire / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop / Singer/songwriter

Spor:
All at Once
Sleep Through the Static
Hope
Angel
Enemy
If I Had Eyes
Same Girl
What You Thought You Need
Adrift
Go On
They Do, They Don't
While We Wait
Monsoon
Losing Keys

Referanser:
Ben Harper
G. Love & Special Sauce
John Mayer

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En trivelig godtepose

Jack Johnson tar sommeren på forskudd og leverer et gjennomført soundtrack til lange, lyse kvelder.

Noen ting er i praksis nesten umulig å mislike. I den forstand at du ikke nødvendigvis føler en sterk dragning mot det eller at det er det beste du har hørt/smakt/opplevd, men at det definitivt stryker deg med hårene, ikke mot. Twist finner du aldri i mitt skap, men hvis jeg er på besøk hos noen og det kommer på bordet, innser jeg at posen jo inneholder mange biter som smaker godt, om ikke spesielt spennende.

Leirbålsgitarist, surfer, filmskaper, hverdagsfilosof og moderne hippie Jack Johnson likeså.

Ben Harpers bestekompis og tidligere proffsurfer Johnson ser ikke ut til å ha blitt nevneverdig mer stresset siden sist, og man tar seg selv i å nesten bli litt misunnelig på ham og hans åpenbart sedate og problemfrie livsstil gjennom 14 småfilosofiske biter om livet, miljøet, krig, fred, kjærligheten og de nære ting.

Hans femte studioalbum er snytt ut av det samme ermet som de foregående, men om In Between Dreams hadde litt for mange biter marsipan og banan, så er Sleep Through the Static full av nougat, nøttecrisp og daim.

Dette er et album man kan sette på i enhver situasjon, og har du gjester, vil du sannsynligvis oppleve anerkjennende nikking og god leirbålsstemning ganske fort.

Det er innsmigrende, det er behagelig og velklingende, og bak naiviteten i tekstene hans skjuler det seg en brodd og en subtekst som stikker dypere enn man tror ved første gjennomhør. Uten at det på noe tidspunkt blir moralistisk eller anklagende.
I tittelsporet synger han den nesten fatalistiske linjen Who needs keys when we have clubs/ Who needs please when we got guns?/We went beyond where we should have gone.

Verden vil alltid være kald, urettferdig og uforståelig, men det er opp til enhver å finne sin gren man kan være komfortabel på selv om ting går til helvete utenfor. Det virker det som Jack Johnson har gjort, og etter 51 minutter er det vanskelig å ikke føle det samme.

Hvis du spiser en Crispo eller en Daim istedenfor utvalgte biter Twist, vil nok smaken vare lenger og tilfredsstillelsen være større, men da kan du også risikere å bli kvalm.

Jack Johnson gjør deg aldri kvalm, han bare senker hvilepulsen din og gjør deg lettere til sinns i en times tid.

(Anbefalte spor: Sleep Through the Static, Same Girl, Monsoon.)

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?

(Constellation)

Klezmer-punk og balkansk delirium-dans i ly av Silver Mt. Zion? Gjør klart for Black Ox Orkestar!

Flere:

Kråkesølv - Trådnøsting
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er