cover

Collection

Tracy Chapman

CD (2001) - Elektra / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folk

Spor:
Fast Car
Subcity
Baby Can I Hold You
The Promise
I'm Ready
Crossroads
Bang Bang Bang
Telling Stories
Smoke And Ashes
Speak The Word
Wedding Song
Open Arms
Give Me One Reason
Talkin' Bout A Revolution
She's Got Her Ticket
All That ou Have Is Your Soul

Referanser:
Joan Armatrading
Bob Dylan
Suzanne Vega

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Verdt å minnes på

Denne samleren viser tydelig at Chapman er en solid låtskriver, men også at hun ikke har overgått seg selv ennå.

Det første jeg husker av Tracy Chapman, er fra Mandela-konserten som ble overført på tv i 1988. Like etter dette ble låta Fast Car en gjenganger på radio, og damens selvtitulerte debutskive ble en del av min CD-samling. Den fikk ganske mange gjennomkjøringer også.

Chapman dundret stillferdig inn på den globale musikkscenen med Mandela-konserten, et scenario der hennes enkle, sterke akustiske låter og politisk ladde tekster passet perfekt inn. Selv om debutskiva riktig nok kom et par måneder før den store, verdensomspennende tv-begivenheten, er det ingen tvil om det var denne opptredenen som løftet henne opp i millionselger-klassen.

Men man skal heller ikke overvurdere betydningen av denne "tv-reklamen", for Chapman er også en artist og låtskriver av rang, og det bevises til fulle på dette samlealbumet.

Siden 1988 har Chapman rukket å utgi enda fire langspillere, og Elektra har nå funnet det for godt å sette sammen de presumtivt beste enkeltlåtene fra karrieren hennes til en 16-spors samler. Coveret har et klistremerke som forteller at Tracy selv har plukket ut låtene, så vi får anta hun er fornøyd selv, også.

Undertegnede fulgte Chapmans utgivelser fram til og med albumet Matters of the Heart i 1992, men da må jeg innrømme at jeg datt av lasset. Det første albumet hennes var fullt av sterke sanger i beste singer/songwriter-tradisjon, tekster fulladet av initiativ og empati for folk i fortvilede situasjoner, og for en villig lytter var dette materiale som gikk rett under huden. På samleren er det da også god plass til låter fra debuten, med Fast Car, Baby Can I Hold You, Talkin' Bout A Revolution og She's Got A Ticket på listen. De tre første av disse er åpenbare valg for en "best of"-samler, men den merkelige reggae-flørten She's Got Her Ticket har aldri stått på undertegnedes liste over favoritter.

I løpet av de neste albumene forandret tekstene hennes imidlertid fokus fra samfunnskritikk til det personlige, en dreining som ble svært tydelig (noe tittelen mer enn antyder) med Matters of the Heart (1992), et album jeg ærlig talt har problemer med å huske noe av. Det er også den skiva som er minst representert på samleren, med bare to spor: Bang Bang Bang (som har noe av den "gamle" stilen, men raskt blir enerverende) og Open Arms (som har en veldig fin melodilinje og glir glatt inn øregangene). Fristende å anta at også Tracy har litt problemer med dette albumet.

Albumet Crossroads, som kom ut i 1989, har en tematikk som ligger midt i mellom de to ovenfor nevnte albumene, men låtene, tekstene og produksjonen ligger nærmere opptil debuten i stil. Singelslippet fra dette albumet, Subcity, kunne nesten like gjerne vært hentet fra debutskiva. Den flotte All That You Have Is Your Soul er også et klassisk Chapman-kutt, med bare en enkel akustisk gitar under hennes karakteristiske stemme.

Det er mulig det har med førsteinntrykket å gjøre, men for meg ER Tracy Chapman akkurat disse enkle låtene der teksten og sangstemmen ikke drukner i arrangementer. Personlig syns jeg hun kler best en forsiktig produksjon, og der kommer de tidlige albumene best ut av det. Talentet og personligheten kommer best til syne uten for mye innpakning.

Det er mulig Tracy også har litt av det samme synet på ting, for til sitt femte album (Telling Stories, 2000) fant hun fram igjen produsenten bak det første; David Kershenbaum. Produksjonsmessig ligger likevel både dette foreløpig siste albumet - sammen med det foregående New Beginning (1995) - i et mer "voksent" og velpolert landskap, med fløyelslyd og pene arrangementer gjør musikken en smule ufarlig, etter min smak. Likevel er det helt åpenbart at Chapman besitter en stor låtskriver-begavelse, for alle de sangene som er trukket ut fra disse to nyeste albumene (som jeg altså ikke kjenner fra før) er flotte melodier, velprodusert og fengende, utmerket framført. Men det mangler litt gift, litt fortvilelse, litt snørr og tårer for å bli spennende.

Fra mitt synspunkt har Tracy Chapman som artist beveget seg fra å lage opprørt musikk for politisk bevisst ungdum til pen musikk for politisk korrekte voksne. Og selv om den nyeste musikken er behagelig å lytte til, mangler den en dimensjon som kunne framkalle hjertebank, gåsehud eller klump i halsen, rett og slett.

Den samleren vi har for hånden, legger mest vekt på den "voksne" Chapman - i og for seg naturlig nok, i og med at det vel mest er på debuten hun framsto som sin generasjons svarte, kvinnelige protestsanger. Det er antakelig et rettferdig bilde av damen som låtskriver og artist, men undertegnede savner litt av hennes ungdommelige engasjement når jeg hører gjennom sluttproduktet. På den annen side; det er kanskje den veien det går med oss alle?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Broken Records - Until the Earth Begins to Part

(4AD)

Tilfeldigheter skapte bandet. Dynamikken skapte magien. Selvfølgeligheter skapte et aldri så lite mesterverk.

Flere:

Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006
The National - Alligator