cover

Arrows

Stonegard

CD (2005) - Bells Go Clang / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Hardrock / Heavy metal / Grunge

Spor:
Ghost Circles
Arrows
Hunter
At Arms Lenght
Resistance
The White Shaded Lie
Triggerfinger
Barricades
Goldbar
Darkest Hour

Referanser:
Soundgarden
Metallica
Tool

Vis flere data

Se også:
From Dusk Till Doom - Stonegard (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rock i metal-innpakning

Stonegard leverer rock med tette metalliske tendenser på sin debutskive, og gjør det med stil.

Stonegard er allerede i forkant av debutplateslippet beryktet for å ta seg strålende ut i livesammenheng, og med en appetittvekkende musikkvideo rullende over skjermen med jevne mellomrom på Metal-Svisj, var det intet annet enn uunngåelig at man fikk visse forhåpninger til den forekommende fullengderen.

På en finurlig måte klarer Stonegard å fri like oppriktig til både metalfolket og rockebataljonen. Deres heftige hybrid av rock, heavy metal samt hendige drypp av tung stoner-metal, utgjør en godt sammenblandet miks av hardt og mildt. Resultatet blir da en sammensetning som er fengende nok til at folk flest kan falle for den, samtidig som uttrykket er såpass hardt og tøft at metal-tilhengere spisser ørene litt ekstra.

Men jeg vil allikevel ikke si at det er utelukkende positivt at skiva faller mellom to stoler på denne måten. For det første synes jeg skillet mellom den harde låtbolken og den rolige låtbolken på albumet blir litt for definitiv. Det føles nesten som om man sitter og lytter til låter som vekselvis er hentet fra to forskjellige skiver. De to nedtonede låtene At Arm's Length og Resistance, som tilhører den mest stillferdige kategorien, bryter opp den røffe musikalske flyten midt i skiva (selv om dette låtparet sikkert er ment som pusterom) med en relativt anonym fremferd, og gjør i det hele tatt svært lite ut av seg.

Nei, da foretrekker jeg heller Stonegard når de opptrer med langt mer energi og viser seg selv fra sin tøffeste og mest uttrykksfulle side. Ta for eksempel den sterkt heavy metal-influerte tittellåta Arrows, eller den rytmiske godbiten Barricades som allerede vil være godt kjent for mange ikledd musikkvideo på Metal-Svisj.

Nordmennene faller heldigvis ikke ned i den velkjente repeteringsfella, og klarer å vise et godt variasjonsspenn i sin tunge form for rock. I Hunter gjentas et knakende godt hovedriff gang på gang gjennom hele låta, og den attitude-sterke saken fester seg lett til hukommelsen med positivt fortegn, mens The White Shaded Lie trekker oppmerksomhet ved hjelp av fremtredende trommer, thrash-fargede gitarriff i åpningen og spennende taktskifter. Arrows holder med sine 35 minutter en jevnt over god standard.

Personlig skulle jeg nok ønske meg en vokal med enda mer trøkk i enn det som her er tilfelle, en som skaper en sterkere metal-følelse fremfor grunge, men man kan ikke få alt i her i verden, og dette skal sies å være en ren smakssak. Jeg har da også når sant skal sies svært lite å utsette på Torgrim Torves stemme, som er meget levende, nyansert og treffende, uten å være altfor rufsete i kantene. Den fungerer upåklagelig både under de kraftigste og roligste bidragene.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Giant Sand - proVISIONS

(Yep Roc)

Some say it's the end time, some say it's all just begun...

Flere:

Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot
New Order - Retro