Genre:
Rock
Stiler:
Stoner / Hardrock / Heavy metal / Grunge
Spor:
Ghost Circles
Arrows
Hunter
At Arms Lenght
Resistance
The White Shaded Lie
Triggerfinger
Barricades
Goldbar
Darkest Hour
Referanser:
Soundgarden
Metallica
Tool
Se også:
From Dusk Till Doom - Stonegard (2006)
Rock i metal-innpakning
Stonegard leverer rock med tette metalliske tendenser på sin debutskive, og gjør det med stil.
Del på Facebook08.02.2005
Stonegard er allerede i forkant av debutplateslippet beryktet for å ta seg strålende ut i livesammenheng, og med en appetittvekkende musikkvideo rullende over skjermen med jevne mellomrom på Metal-Svisj, var det intet annet enn uunngåelig at man fikk visse forhåpninger til den forekommende fullengderen.
På en finurlig måte klarer Stonegard å fri like oppriktig til både metalfolket og rockebataljonen. Deres heftige hybrid av rock, heavy metal samt hendige drypp av tung stoner-metal, utgjør en godt sammenblandet miks av hardt og mildt. Resultatet blir da en sammensetning som er fengende nok til at folk flest kan falle for den, samtidig som uttrykket er såpass hardt og tøft at metal-tilhengere spisser ørene litt ekstra.
Men jeg vil allikevel ikke si at det er utelukkende positivt at skiva faller mellom to stoler på denne måten. For det første synes jeg skillet mellom den harde låtbolken og den rolige låtbolken på albumet blir litt for definitiv. Det føles nesten som om man sitter og lytter til låter som vekselvis er hentet fra to forskjellige skiver. De to nedtonede låtene At Arm's Length og Resistance, som tilhører den mest stillferdige kategorien, bryter opp den røffe musikalske flyten midt i skiva (selv om dette låtparet sikkert er ment som pusterom) med en relativt anonym fremferd, og gjør i det hele tatt svært lite ut av seg.
Nei, da foretrekker jeg heller Stonegard når de opptrer med langt mer energi og viser seg selv fra sin tøffeste og mest uttrykksfulle side. Ta for eksempel den sterkt heavy metal-influerte tittellåta Arrows, eller den rytmiske godbiten Barricades som allerede vil være godt kjent for mange ikledd musikkvideo på Metal-Svisj.
Nordmennene faller heldigvis ikke ned i den velkjente repeteringsfella, og klarer å vise et godt variasjonsspenn i sin tunge form for rock. I Hunter gjentas et knakende godt hovedriff gang på gang gjennom hele låta, og den attitude-sterke saken fester seg lett til hukommelsen med positivt fortegn, mens The White Shaded Lie trekker oppmerksomhet ved hjelp av fremtredende trommer, thrash-fargede gitarriff i åpningen og spennende taktskifter. Arrows holder med sine 35 minutter en jevnt over god standard.
Personlig skulle jeg nok ønske meg en vokal med enda mer trøkk i enn det som her er tilfelle, en som skaper en sterkere metal-følelse fremfor grunge, men man kan ikke få alt i her i verden, og dette skal sies å være en ren smakssak. Jeg har da også når sant skal sies svært lite å utsette på Torgrim Torves stemme, som er meget levende, nyansert og treffende, uten å være altfor rufsete i kantene. Den fungerer upåklagelig både under de kraftigste og roligste bidragene.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Selv om Rita har gitt Arrows 5 av 7 g'er - så må jeg si at anmeldelsen ikke innholder den oppløftende ros som Stonegard fortjener.
Dette er noe jeg lenge har ventet på. Endelig et stålende metalband fra Norge. Som bildene på skiva viser så kan Stonegard sammenlignes med Metallica på tidlig 80-tall. Musikken også - dette er bare helt sinnsykt bra! Selv stemmen til Torgrim kan forveksles med selveste James Hetfield.
Jeg oppleved Stonegard på Rockefeller, som varmet opp for Slipknot. De er knall bra live - skuddsikre og solide!
Nå gleder jeg meg som et lite barn til kveldens konsert på Norwegian Wood!
Enig med forrige taler!
Arrows er det beste norske albumet som er utgitt så langt i år, foran El Cacos "The Search". Bandet har et spennende lydbilde, i tillegg til Torgrim Torves meget solide vokal. De er også meget habile live. Har sett dem både på Garage i Bergen og Quarten. Har store planer om å se dem som oppvarmere for Black Sabbath i Bergen på lørdag og!!! :)
Definitivt et band det bli spennende å følge i tiden fremover. Og for en LYD det er på plata. Svenske super-metal-produsent Daniel Bergström kan tydligvis å skru på knottene... Jeg får som alle andre masse Metallica-vibber, og etterhvert begynner jeg faktisk å få litt Tool-feeling på noe også. Tror det har med noen supre gitarer å gjøre. Morrometal!
For alle metallhoder der ute; Arrows er faktisk et pliktkjøp