cover

Sidetracks

Steve Earle

CD (2002) - Artemis

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countryrock

Spor:
Some dreams
Open your window
Me and the eagle
Johnny too bad
Dominick st.
Breed
Time has come today
Ellis unit one
Creepy jackalope eye
Willin´
My uncle
My back pages

Vis flere data

Se også:
The Mountain - Steve Earle & The Del McCoury Band (1999)
Just an American Boy (live) - Steve Earle (2003)
Jerusalem - Steve Earle (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Loftsrydding

Steve Earle har ryddet i studioet i Nashville. Der fant han 13 spor han likte.

Steve Earle har ryddet i studioet i Nashville. Der fant han 13 spor han likte. Noen av dem har ikke vært utgitt tidligere, andre har fått for lite oppmerksomhet. Nå er alle samlet på "Sidetracks", et album som ikke bør tas for for høytidelig. Steve Earle har ikke laget et album med en begynnelse, et midtparti og en slutt. Ikke alle sangene passer like godt sammen. Men det er i grunnen helt greit. Her er nok av gode enkeltlåter å glede seg over.

Steve Earle er blitt kalt countrymusikkens Bruce Springsteen. Det tar han garantert som et stort kompliment. Musikken hans føles betydelig, selv om den er aldri så underholdende.

Steve Earle skriver om tro, håp og kjærlighet.
Han er klar over at mange drømmer aldri går i oppfyllelse.
Men han vet at noen gjør det.

Steve Earle bærer den samme sjelen som Gram Parsons og Townes van Zandt.

Han er jordnær.
Han sleper stemmen etter seg bortover bakken, slik bare sangere fra Texas kan gjøre.
Han kan være lyden av sorg og ettertanke.
Men som regel er han "the sound of joy".

Jeg hørte Steve Earle i levende live i 1997. Alene med gitaren holdt han på oppmerksomheten i nærmere tre timer. Det gjør ikke mange etter ham.

Fire av sangene på "Sidetracks" er skrevet for ulike filmer. Steve Earle har i tillegg inkludert to instrumentaler som i siste øyeblikk ble utelatt fra "Transcendental blues", hans forrige album. Resten er mer eller mindre opplagte coversanger.

Kurt Cobains "Breed" er et overraskende valg. Men det var også intensjonen da låten ble spilt inn for den japanske utgaven av "Transcendental blues".

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve Steve Earle synge reggae. Jeg hadde ikke trengt å høre det heller. "Johnny too bad" er antagelig den merkeligste låten han kommer til å sette navnet sitt bak.

Jeg hadde også klart meg fint uten "Time has come today". Ikke vet jeg hvorfor Steve Earle velger å synge duett med kjedelige Sheryl Crow. Det er ingen stor versjon i utgangspunktet. Men Emmylou Harris kunne sikkert ha reddet den.

Så over til hovedsporene.

"Some dreams" ble skrevet for "The rookie". "Det er film som kan få voksne menn til å gråte, en slags jentefilm for mannfolk", mener Steve Earle. Sangen kan godt beskrives på samme måte. Enkelte av låtene hans er så oppløftende at de burde vært rammet inn og hengt på veggen.

Når Bob Dylan en sjelden gang spiller "My back pages" i sine konserter, stopper tida. Steve Earle sin versjon er ikke fullt så magisk. Men fire minutter og sju sekunder går veldig fort.

"Me and the eagle" er texanerens bidrag til "The horse whisperer", filmen med Robert Redford og Kristin Scott Thomas. Steve Earle hatet boka, likte manuskriptet, fikk aldri sett filmen, men er ganske stolt av sangen. Det har han all mulig grunn til.

Men hadde jeg vært Steve Earle, ville jeg først og fremst ha trukket fram "Ellis unit one". Det er en av de mest rørende og rystende sangene som noen gang er skrevet om dødsstraff. Selv George W. Bush måtte ha gjort seg noen tanker, dersom han hadde hørt den.

"Ellis unit one" ble skrevet for "Dead man walking". Regissør Tim Robbins likte best versjonen Steve Earle gjorde alene med gitaren. Selv foretrekker artisten å ha selskap med den svarte vokalgruppa The Fairfield Four, blant annet kjent fra "Oh brother, where art thou". Sammen tar de oss med til fengselet i Texas hvor over 400 dødsdømte venter på den siste injeksjonen.

"Ellis unit one" er noe så sjeldent som en viktig sang. Den får i hvert fall meg til å våkne opp med reimer rundt brystet mens noe mørkt og kaldt pumper gjennom lungene.

"Well, I've seen 'em fight like lions, boys
I've seen 'em go like lambs
And I've helped to drag 'em when they could not stand
And I've heard their mamas cryin'
when they heard that big door slam
And I've seen the victim's family holdin' hands."


Det er vanskelig å holde tårene tilbake.
Jeg ser ikke noe poeng i å prøve heller.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Orchestra Baobab - Pirates Choice

(World Circuit)

Afro-cubansk klassiker som endelig er tilgjengelig i sin fulle lengde.

Flere:

Nuno Canavarro - Plux Quba
Rosanne Cash - Black Cadillac