cover

The Floodlight Collective

Lotus Plaza

CD (2009) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Shoegaze / Retropop / Krautrock

Spor:
Red Oak Way
Quicksand
These Years
Different Mirrors
Whiteout
What Grows?
Sunday Night
Antoine
The Floodlight Collective
A Threaded Needle

Referanser:
Deerhunter
Atlas Sound
Phil Spector
Animal Collective

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Luringen Lockett

I beste fall noe for Deerhunter/Atlas Sound tilhengere, men langt mindre attraktivt enn noen av de to.

Om du synes det er litt teit å dra Atlas Sound inn i dette, så kan det hende du kommer til å bli litt irritert i denne omtalen. Men uansett hvor mye jeg hadde bestemt meg for å omtrent ikke så mye som nevne Atlas Sound, så skulle det ikke mer enn en gjennomlytting til for å skjønne at det skulle bli dønn umulig. Det skjønner man faktisk etter fem sekunder, når man hører at Red Oak Way har nesten identisk intro som River Card fra Let The Blind Lead Those Who Can See But Cannot Feel. Og det er vel ikke et sunt tegn?

Lockett Pundt fra Deerhunter forsøker med andre ord å være en liten luring og gjøre akkurat det medrådyrjeger Bradford Cox gjorde med Atlas Sound, og late som han ikke gjør det. Slik kan det i alle fall virke. Der Cox med Atlas Sound har gått bort fra Deerhunter i veldig stor grad, så høres Lotus Plaza mer eller mindre akkurat ut som man kunne forvente at et Deerhunter soloprosjekt skulle høres ut. Og det er faktisk helt i orden, Pundt er tross alt sentral i låtskrivinga til Deerhunter også.

Likhetene mellom de to soloprosjektene er uansett mange. Det er lett å kjenne igjen mange av de kalde, repetitive mønstrene som i hver sin begrensede levetid greier å fremstå uendelige. Men at slike ting virker evigvarende kan vel like kjapt være en ulempe som det kan være en fordel, og her er det med varierende hell i så måte. Lotus Plaza er også i mye større grad vokalbasert, selv om jeg for det meste ikke har mulighet til å forstå et eneste ord av hva som blir messet ut som om det er fremført i knitrende saktefilm.

Men de velkjente vokalharmoniene er på ingen måte gjemt under det tidvis herlige støydekket slik man kanskje kunne trodd. Den fungerer i perioder som et ekstra støydekke, og når de ikke gjør det så er de rett og slett på toppen av det hele. Og det er i disse tilfellene The Floodlight Collective åpenbarer seg som noe av betydning. Disse øyeblikkene ville kanskje ikke vært det de var uten det som omgir dem, men det høres alt for ofte uinspirert ut.

The Floodlight Collective har også øyeblikker som Quicksand, hvor schizofrene lag på lag vokaler lager sirkusstemning gjennom et psykedelisk slør av sigøynerdrømmer og ensomme perkusjonsmønstre. Og det er i tillegg kanskje til og med radiovennlig! Slike ting skulle det vært mer av.

Lotus Plaza tilbyr likevel lite nytt for Deerhunter/Atlas Sound tilhengere, og det er vel strengt tatt bare de som kommer til å ofre denne plata tid om jeg ikke tar helt feil. De mest innbitte og tålmodige av dem kommer til å finne klare lyspunkter her, spesielt Quicksand og What Grows? Men også noen av de mer ambiente øyeblikkene, som på These Years, fungerer det. Men mye av det som omgir disse fine tingene fremstår uendelig kjedelig.

Og hva gjør man når noe evigvarende er slutt?

Bytter til Atlas Sound vel!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Out Into the Snow

(Team Love)

Ein løyndom verdt å avsløre: Simon Joyner er ein av dei aller beste songtekstforfattarane på denne sida av Blood on the Tracks.

Flere:

Deportees - Under the Pavement - The Beach
The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark