
Leaving Songs
Kristofer Åström & Hidden Truck
CD (2001) - Startracks / V2
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Americana / Singer/songwriter / Countryrock
Spor:
What I Came Here For
Leaving Song
Who
The Drive
Without Your Love
Go, Went, Gone
Mr Bojangles
You Think You Don't Know Me
This Surely Ain't My Home
Oh, Lord
Satan
Where Were You?
Referanser:
Fireside
Bear Quartet
Will Oldham
Uncle Tupelo
Scud Mountain Boys
Loosegoats
Se også:
Northern Blues - Kristofer Åström & Hidden Truck (2001)
Dead End - Kristofer Åström & Hidden Truck (2003)
Dead End - Kristofer Åström & Hidden Truck (2003)
So Much for Staying Alive - Kristofer Åström & Hidden Truck (2005)
So Much for Staying Alive - Kristofer Åström & Hidden Truck (2005)
Lyden av endeløs svensk prærie
Fireside-vokalist imponerer stort med venteplaten Leaving Songs.
04.09.2001
Kristofer Åström er en allsidig kar. Han er fra Luleå i Nord-Sverige, og er nok mest kjent som vokalist i punkbandet Fireside. Sammen med en løssluppen gjeng som kaller seg Hidden Truck spiller han derimot noe helt annet.
Hidden Trucks består av folk med en ganske bred bakgrunn, og inkluderer medlemmer fra Bear Quartet, Honey Is Cool og Fireside. Med sin forrige plate Go, Went, Gone (1998) fikk de svært gode mottagelser, og i november skal de være klare med en oppfølger til den. Åström bestemte seg likevel for å fylle dødtiden med en mer spontan plate, bestående av b-sider gitt et mer tilforlatelig uttrykk. Dette har blitt til Leaving Songs, men den bærer ikke noe preg av å være et b-prosjekt. Tvert imot. Disse guttene viser på imponerende solid vis at forskjellen mellom temperert og arktisk prærie kanskje ikke er så stor som man skulle tro.
Denne umiddelbare live-i-studio atmosfæren er dessuten svært kledelig, og passer som fot i bootsen til den tilbakelente og akustiske amerikanske folkmusikken som preger Leaving Songs.
På noen plater er det mulig å høre fra første tone at dette er bra saker, slik tilfellet er med Leaving Songs Bortsett fra den irsk-inspirerte You Think You Don’t Know Me (en fin låt å både danse og sloss til), er dette musikk med svært sedate stemninger. Åström synger stødig og godt med sin litt nasale, mørke stemme, og de andre musikerne backer opp på utmerket og stilsikkert vis. Det kan minne om både Uncle Tupelo og Whiskeytown, men også om Will Oldham og Smog. Ikke spesielt lystig, med andre ord, men med klare og sterke bånd til både moderne, alternativ countryrock og den mer nakne folkstilen vi kjenner fra åssidene i Appalachene.
På omslaget sies det: "We made this music just because we wanted to have fun..." Det er bra, for dette har også blitt en plate det er svært hyggelig å høre på. I en genre som etterhvert har blitt klisjefylt, klarer Åström å ri innom de fleste uten å ende opp som en kopist, og det er i første rekke takket være solide låter. En coverlåt er det også funnet plass til, og det er Jerry Jeff Walkers Mr Bojangles, som sklir prikkfritt inn i denne samlingen.
Med Loosegoats ferske utgivelse (Her, The City et al, også på Startracks) ferskt i minne, så er svenskene faktisk i ferd med å bli et mekka for diggere av såkalt americana, og de danner i tillegg en fin motvekt til inntrykket av at svensk rock for tiden kun består av lærkledde skrikhalser.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Fleet Foxes - Helplessness Blues
(Bella Union)
Årets tema er mørkare og har meir smertefulle linjer. Men varmen, harmonien og den uimotståelige folktonen frå siste er slett ikkje blitt forkasta.
Flere:
Röyksopp - SeniorThule - Liquid (Rock and Roll Dream)