Lovers Live

Sade

CD (2002) - Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Min første kjærlighet.

Sadie, Shady, Sadé, Said, Saidi - kjært barn har mange navn og ingen visste hvordan man uttalte det på 80-tallet.

Av Tom-Erik Lønnerød

01.03.2002

Som tenåring var jeg hemmelig forelsket i Helen Folsade Adu. Det var vel strengt tatt ikke godtatt i det steinharde Grenlandsmiljøet på den tida, så jeg holdt det for meg selv. [Noen av oss husker endog med glede øyeblikket da en av puppene hennes sa hei under fremføringen av Smooth Operator på SVT i 1984. Red :-) ] Det var andre og tøffere jenter som skulle være populære hos oss gutta. Jeg tror ikke jeg sa det til noen, ikke engang til søsteren min - og hun var forelska i Limahl på den tida! En annen grunn til at jeg ikke sa det til noen, var muligens at jeg ikke visste hvordan man uttalte navnet til Sade den gangen. Det gjorde heller ikke de regjerende hårguruene Gary Davies og Pat Sharp på Sky Channel og Music Box, så der var det ingen hjelp å hente. Fascinasjonen ble opprettholdt gjennom hele 1980-tallet, men ble betydelig dempet i løpet av 1990-tallet grunnet laber aktivitet. I hele åtte år var det stille rundt dama, bortsett fra et oppsamlingsalbum, men så kom hun inn i livet mitt igjen i 2000 med det glimrende albumet Lovers Rock.

Sade debuterte med singelen Your Love Is King i 1984, og ble umiddelbart elevert til popmusikkens øverste sfære. Hennes musikk har en nærhet og ærlighet som skilte henne fra mange av de overfladiske artistene som dominerte lydbildet på den tida. Singelen ble fulgt opp av albumet Diamond Life samme år, og to andre singler førte til at Sades popularitet stabiliserte seg. Debutalbumet holdt seg på de britiske listene i 98 uker, og i 1985 prydet den halvt nigerianske skjønnheten omslaget til Time Magazine. Karrieren så langt ble oppsummert i 1994 med et Best Of-album som tok for seg alle utgivelsene frem til og med Love Delux fra 1992.

Lovers Live er et opptak fra fjorårets amerikanske turné som fulgte opp Sades nyfunne suksess i USA med Lovers Rock. Innspillingen fungerer som en grei oppsummering av karrieren; mange av de største hittene er inkludert, selv om hennes inntreden i popuniverset, Your Love Is King, er utelatt. Konsertopptaket gir også en smak av det siste albumet, da fem låter er hentet fra Lovers Rock, til tross for at den sterkeste låten fra skiva, King Of Sorrow, ikke er med. Nå er ikke Sade en artist som tar de største sjansene i konsertsammenheng. De aller fleste låtene finner du i samme arrangement og instrumentering som på platene, og stemmen hennes er så sterkt dominerende at det høres ut som om den er tatt opp i studio. Slik sett tilbyr ikke Lovers Live noe grensesprengende nytt, selv om enkelte låter som Paradise og No Ordinary Love er rocket opp ett hakk. Opptakene er gjort på konsertene i Anaheim og Inglewood i California, september 2001, og publikum er mildt sagt hjertelig tilstede. Faktisk er lyden fra publikum så kraftig mellom låtene at den står frem som et skjemmende element i forhold til Sades beherskede musikalske uttrykk.

Det innledende partiet inneholder alle de kvaliteter vi har blitt vant til å koble opp mot Sades musikalske uttrykk; den slentrende rytmen med forsiktig jazz-gitar over, og selvsagt Sades silkemyke stemme. Alt er meget kontrollert og gjennomført til fingerspissene. Eneste skår i gleden innledningsvis er et vindskeivt keyboard på Somebody Already Broke My Heart, som skjærer inn i den følelseladde atmosfæren. Publikum går selvsagt helt bananas da saksofon-introen til Smooth Operator strømmer over dem, for så å bli fulgt opp med Jezebel hvor Sades stemme uttrykker allverdens tristesse sammen med Stuart Matthewmans saksofon og Ryan Waters’ akustiske gitar.

Den dub-influerte Slave Song er et av albumets sterkeste øyeblikk. Lavmelt og sjelfult over en bass som bærer låtas sterke budskap. The Sweetest Gift følger mesterlig opp og dedikeres til "my little girl" kun akkompagnert av tangenter og akkustisk gitar. Sammen med The Sweetest Taboo utgjør denne trioen en meget sterk låtrekke som viser hvilke kvaliteter Sade byr på i konsertsammenheng. Det gitardrevne uttrykket som dominerer på Paradise og No Ordinary Love utgjør et brudd som ikke kler låtmaterialet i mine ører, og med et litt for sterkt tilstedeværende publikum i lydmiksen er dette blant de svakeste øyeblikkene på Lovers Live.

By Your Side innleder en meget sterk sluttspurt, og ikler Sade det uttrykket hun mestrer i overlegen grad. Ingen overraskelser underveis i denne delen, men heller ingen forstyrrende elementer til å trekke oppmerksomhet bort fra sensualiteten som Sade formidler på vart og stillferdig vis. Is It A Crime er finalen og setter punktum for det som må ha vært en meget hyggelig aften i selskap med Sade og hennes band. Her befestes Sade som en av popens store kvinner. Forvent intet mindre.

PS: I sammenheng med livealbumet gis det også ut en konsertfilm på DVD av den meget anerkjente regissøren Sophie Müller, som en oppfølger til konsertutgivelsen Sade Live på video og DVD fra 1994.

Groovissimo

Green Day - American Idiot

Alt i alt et vellykka punkeksperiment fra et evigungt, men samtidig modent band.

Flere: