Genre:
Klassisk
Stiler:
Filmmusikk / New Age / Easy Listening
Spor:
The Shipping News
Legends of the Fall
City of Joy
Field of Dreams
The Mission
Titanic - The Portrait
Young Guns
Willow
A Handful of Dust
The Devil's Own
The Mask of Zorro
Braveheart
The Land Before Time
The Piano
Titanic - Hymn to the Sea
Panfløyte Horror
Et gjennomført unødvendig produkt, utført av dyktige musikere.
Del på Facebook03.10.2003
Tony Hinnigan ble født på slutten av 50-årene i Glasgow. Han traff Mike Taylor på begynnelsen av 70-tallet da de begge studerte musikk i London. Ved tilfeldigheter skulle de sammen lage musikk til en ballettoppsetning som skulle ha sør-amerikansk innflytelse. Dermed var det gjort; og begge ble hektet på panfløyter, fløyter generelt og alle former for akustiske instrumenter fra den sør-amerikanske regionen. Allerede i 1982 ga de ut sitt debutalbum On The Wing of a Condor under navnet Incantation. Senere fulgte flere album i samme gate. Ved siden av innledet Hinningan samarbeid med filmkomponisten Ennio Morricone, og han spilte blåseinstrumenter på Morricones musikk til The Mission i 1985. Senere har han i større grad arbeidet med filmkomponistene James Horner og Michael Nyman. I de senere år han vært sentral i Michael Nyman Band, der han spiller cello.
Det foreliggende albumet har 15 låter fra filmer Hinnigan har vært med på som musiker. Camera - Reflections of Film Music er ingen samleplate i tradisjonell forstand. Nei, Hinnigan har laget sine egne tolkninger av de forskjellige musikkstykkene, og la det være sagt med en gang; dette er fælt. Hvorfor? Hinnigan har svulstige synth-arrangementer på samtlige spor sammen med diverse fløyteinstrumenter, hvorav panfløyte er mest fremtredene. Han er såpass forelsket i dette instrumentet at han har det med på samtlige spor. Hvorfor panfløyte har fått et så dårlig rykte og egner seg best i tyske supermarkeder, eventuelt som heismusikk, vet jeg egentlig ikke (det kan da i hvert fall ikke bare skyldes disse sør-amerikanerne som står på Karl Johans gate hver sommer, men det har i alle tilfelle ødelagt enhver fastboende Oslo-borgers forhold til instrumentet). Her gjennomsyrer panfløyten samtlige låter, og det er definitivt ikke melodier som trenger mer sukkerspinn. Ta The Mission: hvordan er det mulig å komme på å gi denne musikken enda mer panfløyte enn den hadde da den kom? Og hvordan er det mulig å spille inn denne nå? Ingen har lyst til å høre den mer! Det er definitivt The Mission-låta som er det verste eksemplet på Camera, men jeg har ikke lyst til å høre Titanic-låta eller City of Joy i panfløyteversjon heller.
Jeg forsøkte å legge fordommene på hylla ved gjenhøret av musikken til den vanvittig undervurderte filmen Fields of Dreams, men jeg forstod ikke om det var forsøk på en panfløyte-tolkning eller et uttrykk for en musikalsk hyllest til filmen fra Hinnigan sin side. Samme kan det være, også den hørtes forbausende likt ut som alle de andre sporene på skiva.
Nei, Camera går inn i bunken av skiver som har til dels svært dyktige musikere som skusler sine evner bort på intetsigende, motstandsløs og ikke minst kjedelig musikk. Hvordan har det seg? Man studerer musikk, lærer seg et eller flere instrument, og blir dyktig på det også, men klarer ikke å videreformidle noe av verdi. Vedkommende burde skamme seg.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Heisann
Jeg er selv tilhenger av panfløyte. Spilt panfløyte i 14 år.
Selv synes jeg ekte vare er best. Dessuten er det et stort spekter av panfløytemusikk til flere anledninger.
Jeg synes vi skal ta vare på tradisjonelle musikkinstrumenter, det er rene rekrasjonen for menneskesinnet å høre skikkelig musikk utført av mennesker og ikke datamaskiner :)