cover

Whatchamacallit

Brick Layer Cake

CD (2002) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Slowcore / Alternativ

Spor:
Stars
Whats Her Face
Softie
Once Upon a Skin
Whatchamacallit
The Wedding
Icing on the Cake
Heaven to the Oven
Cakewalkmusic
Electrical Audio
Eleven Ovens
Icing Inc

Referanser:
Shellac
Killdozer

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Begravd i gjørme

Ikke engang Steve Albini greier å vekke Todd Trainer denne gangen.

Brick Layer Cake består stort sett kun av Todd Trainer. Han er nok for enkelte kjent som en tredel av supergruppen Shellac, der han sammen med Bob Weston og Steve Albini spiller trommer. På Whatchamacallit gjør Trainer alt på egen hånd, men han har fått godt selskap av Albini som studiotekniker. Whatchamacallit er hans tredje album på drøyt ti år, så dette er nok ingen mann som lar seg stresse av tiden. Slik høres det nemlig ut på plate også.

Whatchamacallit har blitt en fryktelig seig utgivelse. De tolv låtene flytter seg knapt fremover, og Trainer snakker/mumler seg gjennom ganske rå og bisarre historier, på en måte som om han nettop har våknet fra en svært lang, vond søvn. Stilmessig kan nok dette gå hjem oss tilhengere av Killdozers stonerblues, men Brick Layer Cake har verken den direkte humoren som gjorde Wisconsin-trioen legendariske, ei heller dynamikken til Shellac. For noen år siden gjorde plateselskapet Amphetamine Reptile seg populære på artister som God Bullies, Janitor Joe og Helios Creed, men også disse bandene høres noe utdaterte ut i dag. Whatchamacallit faller dermed mellom et par gode stoler, og sliter med å lande komfortabelt.

Mest av alt savnes variasjon og utvikling. Det er hyggelig at Trainer gjør alt på egen hånd, men han hadde absolutt vært tjent med litt hjelp her. En rusten gitar, et trommebeat hvert tiende sekund og den klagende vokalen skaper tilsammen et ganske kjedelig resultat. Det er synd, for vi vet at Trainer er en eminent musiker, og Steve Albini har en nese for gullyd (enten han styrer spakene for Palace, Gastr del Sol, Nirvana, Low eller Jon Spencer). Trainer avslører dessuten liten fantasi på låtskrivingen, og klarer ikke å bygge opp eller utvikle låtene sine etter at de først dras igang. Enkeltvis fungerer hver låt ganske godt, men etter hverandre blir det både endimensjonalt og langtrekkelig.

For hardcorefans av kompromissløs slowcore holder dette helt sikkert mål, og Albini har beskrevet den som: "Think of Nick Drake on downers fronting Black Sabbath, if Black Sabbath played only the good parts of their songs." Det er egentlig en treffende beskrivelse, det. Whatchamacallit er likevel en skive du bør lytte litt ekstra til før du går til innkjøp.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Neil Young - On the Beach

(Reprise)

Now I'm livin' out here on the beach, but those seagulls are still out of reach.

Flere:

Tanakh - Dieu Deuil
The Knife - Tomorrow, In a Year