cover

The Moment That Matters

Ad Vanderveen

CD (2003) - Blue Rose / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Singer/songwriter

Spor:
Lottery of Love
Everything Is Free
Another World
Cry
If My Eyes Were Blind
Follow
Old Friend Loneliness
Take It On Faith
The Moment That Matters
Another Brother Gone
Rock & Roll Ain't Dead
Light of Day

Referanser:
Neil Young

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hyggestund

Nederlandsk rock med cowboyboots og ikke en tresko å se i mils omkrets.

Denne nederlenderen beveger seg i den litt forsiktige delen av americana-rocken. Han ledet tidligere bandet Personnel, men har de siste åra spilt aleine, sammen med backingbandet The O'Neils eller med Eliza Gilkyson og Iain Matthews (Fairport Convention og Matthews Southern Comfort). I tillegg til alle disse er blant andre Astrid Young (Neils halvsøster) og folksangeren David Olney med på hans siste utgivelse.

På The Moment That Matters kan man høre inspirasjon fra en mild Neil Young. Selv stemmen er beslektet, og på Cry begynner jeg til og med å høre Neils gitar. Dette er hyggelig musikk, om enn litt slapt i blant. Låtene er melodiøse og iblant litt støvete viser. Passende for de som er komfortable med den tryggere delen av amerikansk rock.

Vanderveen har stort sett styringa på vokalen og gitaren, men trår også til på tangenter, bass, perkusjon og annet. Låtene er stort sett i samme stil, med noen få brudd. Take It On Faith har en litt sørlig følelse. Gitartrøkket dras opp på Rock & Roll Ain't Dead. Den tolv og et halvt minutt lange avslutninga Light of Day kunne kanskje vært strammet noe inn. Så fantastisk at den trenger å strekkes ut er den nemlig ikke.

The Moment That Matters er en jevn, snill og inkluderende plate, nesten så man får lyst til å dra fram lighteren. Ad Vanderveen skriver gode, tidvis varme, låter om nære ting. Han blir en sjelden gang litt tøff og rocka også, uten at dette påvirker helhetsinntrykket i særlig grad. Man kan få følelsen av at det blir litt for ufarlig og ganske hyggelig. Vanderveen mangler kanskje litt røffhet eller kraft for at dette skal regnes som en virkelig sterk utgivelse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

Archie Bronson Outfit - Coconut
Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons