cover

Heathen

David Bowie

CD (2002) - Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Voksenrock

Spor:
Sunday
Cactus
Slip away
Slow burn
Afraid
I've been waiting for you
I would be your slave
I took a trip on a Gemini spaceship
5.15 the angels have gone
Everyone says 'hi'
A better future
Heathen (the rays)

Vis flere data

Se også:
The Rise & Fall of Ziggy Stardust and the Spiders From Mars - David Bowie (1972)
Station to Station - David Bowie (1976)
Best of Bowie - David Bowie (2002)
Reality - David Bowie (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Denne gang lurer han meg ikke

Bowie nøyer seg med å etterligne seg selv, stort sett med glimrende resultater.

David Bowie er smart. For sju år siden fikk ha meg til å tro at "Outside" var et mystisk og fascinerende lite mesterverk av en plate. I 1997 mente jeg at "Earthling" var et spennende og interessant eksperiment med drum'n'bass. Da "Hours" kom ut to år seinere, gjentok historien seg. Jeg syntes på ny at David Bowie hadde laget sitt beste album siden "Scary monsters (and super creeps)" i 1980.

Men nå lurer han meg altså ikke.

David Bowie har for anledningen hentet inn sin gamle partner Tony Visconti for første gang på mer enn 20 år. Visconti er helten fra ""Heroes"", mannen som pusset fram ånden i lampa på "Aladdin sane" og alle de andre klassiske Bowie-platene fra 70-tallet.

Jeg trodde lenge at Tony Visconti var en av verdens kuleste, hippeste, mest ufeilbarlige typer. Men det var før jeg vite at han blant annet har brukt tida på svenske danseband. Den kjente produsenten har uansett gjort en fabelaktig jobb på "Heathen". Ingen kan visst få stemmen til David Bowie til å sprekke og sprake som Tony Visconti.

Den tynne, hvite fyren får også hjelp av Dave Grohl og Pete Townshend på sin første plate i det nye tusenåret. Sistnevnte gjør på "Slow burn" en meget god imitasjon av Robert Fripp, King Crimson-gitaristen som spilte så kongelig på "Scary monsters (and super creeps)". David Bowie nøyer seg derimot med å etterligne seg selv, stort sett med glimrende resultater. Sangene på "Heathen" kunne vært hentet fra de fleste periodene i karrieren hans. "Slip away" ville ha gått rett inn på "Hunky dory" i 1971, mens "Sunday" lett kunne ha åpnet "Outside".

David Bowie har også lurt med et lite knippe coverlåter, blant annet av favoritter som The Pixies og Neil Young. Både "Cactus" og "I've been waiting for you" stikker godt fra seg, men Bowie er likevel best på sine egne sanger, først og fremst "Slow burn", "Everyone says "hi"" og "Slip away". Svakest er masete "A better future", upresise "5.15 the angels have gone" og coverversjonen av "I took a trip on a Gemini spaceship", et nokså håpløst og unødvendig forsøk på å ta seg ut i rommet igjen.

Jeg er likevel fristet til å hevde at "Heathen" er David Bowies beste, jevneste og mest tidløse album siden 1980. Men jeg skal la være, for skams skyld. Han skal ikke få lure meg denne gangen.

"Heathen" er en god plate. Men den er ikke så veldig mye mer.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo