cover

Song Yet To Be Sung

Perry Farrell

CD (2001) - Virgin / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Eksperimentell rock / Elektronika / Dub / Indierock

Spor:
Happy Birthday Jubilee
Song Yet To Be Sung
Did You Forget
Shekina
Our Song
Say Something
Seeds
King Z
To Me
Nua Nua
Admit I
Happy Birthday Jubilee (Reprise)

Referanser:
Jane's Addiction
Porno For Pyros

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Jane's Addiction / Porno for Pyros med beats

Perry Farrell går solo og blir etno-dansemusiker. Velkommen til det nye årtusenet!

Perry Farrell, hovedperson i et fryktelig viktig rockeband på nittitallet- Jane's Addiction, letter nå på sløret etter fem års pause. Debut på Virgin, men med mange venner fra svunne tider med seg. Både Dave Navarro og Stephen Perkins fra Jane's Addiction er med, og Martyn Le Noble fra Farrells siste band, Porno For Pyros, deltar.

Nye venner har han også, og det er her Farrells stilskifte kommer inn. Dub, dance, beats, elektronika er nye særtrekk med Song Yet To Be Sung, samt en sterkere World Music/etnisk profil. Med diverse Djer, Mad Professor, Krish Sharma (Chrystal Method, Filter) og Marius De Vries (Björk) med seg som sine nye venner har Farrell klart å skape et ganske så annerledes lydbilde. Song Yet To Be Sung er langt unna angstrocken, støyen og nervene til Jane's Addiction.

Farrell er en artist med samvittighet, og sammen med blant andre Peter Gabriel og Beastie Boys er han en artist som bruker mediefokuset til politiske eller idealistiske spørsmål. Først og fremst via Lollapalooza-konsertene, men en gløtt på Farrells hjemmeside viser at dette er en mann med meninger. Farrell beskriver Song Yet To Be Sung som musikken som ville oppstå ved en fest for hele verden, hvis vi på en eller annen måte klarte å invitere hele jordens befolkning. Gode og litt store intensjoner for 12 spor på en cd-plate, men dette er vel først og fremst et hint om den "etniske" profilen på låtene.

Farrells stemme ligger som vanlig som et veldig framtredende teppe i alle låtene, men gitarene kommer denne gangen litt i bakgrunnen for rytmene, perkusjon og keyboards. Programmering er det mye av, så dette er helt klart et mer "moderne" lydbilde enn hans tidligere utgivelser.

Er det så bra, da? Ja, dette er høyst hørbart, særlig første del av plata er spennende og krevende. På slutten av Song Yet To Be Sung går Farrell & Co litt tom for ideer, og satser på oppskriften "never change a winning team" - det hele blir litt likt seg selv. Men vi har i hvert fall fått nytt livstegn fra en høyst oppegående artist og låtskriver, og venter spent på fortsettelen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Machines - Stereotypes

(C+C)

Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood
Haust - Powers Of Horror