Genre:
Pop
Spor:
Ticket to The World
Low Life
Hypnoculture
Bullets For Brains
For The Love of Cain
Under Ether
Day By Day By Day By Day By Day
Dandelion
Hey Andy!
Kill Love
Snowdrop
Maybe Our Days are Numbered
Referanser:
Tears For Fears
Simple Minds
No More Tears
En åttitallshelt vender tilbake til egen nisje
Del på Facebook27.04.2001
Noen som husker’n Roland? Han som grein seg gjennom åttitallet med makker Curt Smith og scora store salgstall på et langstrakt primalskrik light-prosjekt under navnet Tears For Fears? Jo da, Roland var så absolutt ansvarlig for noen fine singeløyeblikk under dette decenniet som ellers i stor grad var preget av en stor kollektiv "bad hair day" i britisk musikkbransje.
Skal vi se, hva mer? Jo, de klarte faktisk å rappe og komprimere Beatles’ samlede lydbilde i årene 1966-67 i én låt(!), "Sowing the Seeds of Love", samt trekke fram Oleta Adams' nydelige stemme i "Woman in Chains" på multimillionselgeren "Seeds of Love" i 1989 – totalt sett duoens fineste bidrag til verdens plateflora. Overgangen til nittitallet takla de på den annen side ikke: Barndomsvennene Roland og Curt røyk i tottene på hverandre allerede i perioden 90-92 en gang, med det resultat at sistnevnte meldte seg og av prosjektet og lot Tears For Fears' to siste utgivelser, "Elemental" (93) og "Raoul & The Kings of Spain" (95) bli Rolands solosipping.
Men nu, jävlar! Nå er Roland klar til å la sitt eget navn headline skiver i platehyllene, og han gir nå ut sitt første soloalbum med sterk drahjelp fra sin mangeårige produsent og samarbeidspartner Alan Griffiths. Jeg må innrømme en viss spenning i forkant av møtet med "Tomcats…" ettersom jeg satte stor pris på den Orzabal/Griffiths-produserte internasjonale debutskiva til islandske Emiliana Torrini i 99 – et hederlig stykke arbeid hvor Orzabal plutselig musikkteknologisk og komposisjonsmessig viste seg å ha uant mye å by på i ventemånedene frem mot milleniumsskiftet. Vil Orzabals første soloskive forfølge de mer kontemporære lydbildene fra Torrinis verk?
Svar: Nei da! Men jeg er ikke skuffa, altså. Kors på halsen. I hovedsak kan jeg fortelle at han kjører melodiføringer nært assosiert med åttitallet, og det ligger faktisk en litt god nostalgisk følelse i å høre de "billige" synthpanoramaene i "Low Life", samt det erketypiske Simple Minds-taktene i "Bullets For Brains". Orzabal kler altså åttitallets melodiføring svært godt, og jeg foretrekker ærlig talt at han holder seg til noe han gjør til dels svært bra og med adekvat genreinnlevelse. Den tyngste breisida fyres av i åpningssporene "Ticket to the World" og "Low Life". Etter dette følger det 10 stødige travere som veksler mellom pompøse lydbilder, halvglossy ballader (Ok da, jeg syns faktisk "For the Love of Cain" stinker litt) og ambient light.
En kan kanskje lure på om denne anmelderen viser en noe bakstreversk holdning ved i det hele tatt å skrive noe positivt om åttitallet, et tiår som ellers har et dårlig rykte på seg i cred-kretser. Er verden i det hele tatt rede for åttitallet del 2? "Tomcats..." er uansett ikke noen spydspiss i en sådan bevegelse, men jeg har notert meg at blant annet band som Savage Garden har gjort det temmelig fett med et lydbilde som har sterke referanser til dette tiåret i så vel arrangement som melodiføring. Om norske Zuma, som i disse dager lanseres tungt på TV kan klare det samme tviler jeg vel på, men med tanke på at både seksti- og syttitallet allerede har fått sine bestselgende bastarder til etterkommere er jeg vel ikke i særlig tvil om at vi snart får en reprise på nyromantikere, puddelheavy og synthnaivisme også.
Orzabal er okke som førstegenerasjons åttitaller og begraver det jeg så langt har hørt av andregenerasjon band etter dette tiåret. Langt fra innovativ, men en helt flott plate å omfavne og roe’n til dersom du er klar for en liten åttitallsrevival.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp