Asleep in the Back

Elbow

CD (2001) - V2 / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Er en albue sensuell?

Elbow har blitt beskrevet som det nye, store i britisk musikkpresse.

Av

28.05.2001

Det engelske bandet Elbows debut cd "Asleep In The Back" har blitt rosende omtalt i britisk musikkpresse med uttalelser som "...the next big Mancunian export" og "...soon people will say of new British guitar bands: Well they're a bit Elbow". Jeg tror britisk musikkpresse er i overkant snille med sine egne.

Elbow kommer opprinnelig fra Bury utenfor Manchester, og ble først signet av Island i 1998. Da Universal kjøpte opp Island senere samme år ble Elbow droppet,- noe som i seg selv kunne ha fått et band til å miste motet. Elbow ga imidlertid ikke opp, og ga i fjor ut to EPer på det uavhengige selskapet Ugly Man. Disse vakte såpass stor oppsikt at V2 signet dem, og nå foreligger debut CDen "Asleep In The Back".

Veldig, veldig enkelt inndelt er det to retninger innen britisk pop/rock i disse dager: Rett fram pop'n'roll à la Oasis og Teenage Fanclub, og mer introvert, eksperimentell pop'n'roll à la Radiohead. Elbow tilhører definitivt den siste retningen.

Elbow hentet navnet sitt fra en uttalelse i tv-serien "The Singing Detective", hvor en sykesøster mente at "elbow is the most sensuous word in the world". Sangene på "Asleep In The Back" er ofte basert på ett eller to enkle mollstemte temaer som repeteres, gjerne med et dypt, suggererende bass- og trommegroove som drivkraft. Innimellom krydres de med sparsomme effekter; en cello, en saksofon, små loops etc. Selv om Elbows debut-cd er særdeles velprodusert er musikken allikevel luftig, og til tider nesten gjennomsiktig. Det som er gjennomgående for sangene på "Asleep In The Back" er nerven som ligger der både i musikken og, ikke minst, i vokalist Guy Garveys stemme. Han har en intens og inntrengende stemme som til tider minner om både Peter Gabriel og hva han nå enn het han som sang i Catherine Wheel. Alt dette til sammen kunne godt ha vært sensuelt. Jeg vil allikevel påstå at det er mer dekkende med adjektiver som nervøst, desperat, deprimert og desillusjonert.

Tekstmessig handler det ofte om forfall, tap og desperasjon, enten hos enkeltmennesket eller i samfunnet generelt. Det blir likevel aldri politisk. Det er heller en form for observasjon og kommentar uten at det nødvendigvis tas bestemte standpunkter.

"Asleep In The Back" oppleves best i sin helhet. Jeg oppfatter det som om platen er nøye sammensatt og komponert som en enhet, og ikke som en tilfeldig rekke enkeltstående sanger. Dog er den ikke en konseptplate (slik som vi opplevde en del av særlig på 70-tallet) hvor en historie fortelles gjennom hele platen.

Elbow blir ofte sammenlignet med moderne helter som Radiohead og gamle helter som Talk Talk. Sammenligningene har absolutt sin berettigelse. I likhet med Radiohead og Talk Talk eksperimenterer Elbow med stemninger i musikken, både i tekstene og musikalsk, og det ligger ofte en energi latent i melodiene som mange ganger ikke får sin endelige utløsning. Låtmaterialet totalt sett på "Asleep In The Back" er allikevel for ujevnt til at jeg synes Elbow når samme høyder som Radiohead eller Talk Talk.

"Asleep In The Back" er en helt ok plate, men samsvarer dessverre ikke helt med hva man kunne forvente etter å ha lest den britisk musikkpressens omtaler av den.

Groovissimo

Aphex Twin - 26 Mixes For Cash

Til ikke å være en best of-samler, er denne platen farlig nær å være det allikevel. Ren Aphex Twin-magi som både overrasker og overbeviser.

Flere: