Dog House Music

Seasick Steve

CD (2006) - Breakwater / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Mississippi-blues fra Notodden

Wold skjærer bluesen inn til beinet og må finne seg i å bli kalt Norges svar på RL Burnside etter dette beistet av en utgivelse.

Av Thomas Andersen

Del på Facebook07.12.2006

Seasick Steve viser med sin andre utgivelse hvor Fat Possum-skapet skal stå i Norge - det skal stå hjemme hos Seasick Steve.

Dette låter ekstremt autentisk og ekstremt lite norsk. Så er jo heller ikke Steve norsk - han er en amerikaner som har slått seg ned på Notodden. Etter å ha levd hobo-livet i USA i en mannsalder transkriberer han nå sitt liv musikalsk, og med den ballasten han har av levd liv må det nødvendigvis bli råere enn sushi. Kun akkompagnert av sin egen gitar forteller Steve historier fra livets skyggesider med en stemme som oser av autentisitet.

Det er umulig å ikke dra paralleller til Fat Possum-artister som RL Burnside og Kenny Brown. Den hypnotiske, insisterende slidegitaren er alltid til stede og la det være sagt med en gang - Steve kan traktere gitaren på en måte som nok får Jack White til å bli misunnelig. Sjekk Cut My Wings, der den stakkato rytmen løses opp av en primalsolo og ville hyl fra Steve. Andre låter, som Fallen Off a Rock, er mer tradisjonell countryblues der låtas historie står i høysetet, helt til mannen ikke kan dy seg og skrur opp gitaren og avslutter i beste Hound Dog Taylor-ånd. Dog House Boogie er som Canned Heat med Bob Hite på vokal.

Hele plata er ekstremt nedstrippet og på alle måter impulsiv og uformell. Det virker som opptakeren har gått mens Steve har satt seg ned og gjort det han har følt for der og da. Vi får sogar fortalt en lang historie om den gangen Steve ble fengslet et sted i USA og skilt fra sin trofaste hund. En kort og snål telefonsamtale med en kompis er også inkludert. Dette er med andre ord ikke noe typisk bluesplate, og som nevnt ikke for sarte sjeler. Det som trekker noe ned er at plata sett under ett kan bli noe endimensjonal, men det er i grunn flisespikking, for Steve behersker sjangeren så godt at mannens publikum vil vite å sette pris på denne berikelsen av norsk blues.

Seasick Steve skal ha all honnør for denne plata, og jeg ser ingen grunn til at ikke dette skal gå rett hjem hos de relativt mange som setter pris på Fat Possums utgivelser. For dette er ikke dårligere enn det amerikanske kultselskapets katalog. Hvis du har denne og William Elliot Whitmores siste, så skulle det være mulig å komme seg gjennom en snøløs og sørpete vinter på en ryddig måte.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: