cover

To Skritt Frem - Fire Skritt Tilbake

Åge Aleksandersen og Sambandet

2 x CD (2005) - Solregn / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Voksenrock

Spor:
Alkymisten
To Skritt Frem
Egentlig Liksom Schærlighet Og Sånnt Ikke Sant
Rød løper
Danserinnen
Du
Bak slør
Vi Drar På Staaaan
Guantanamo
Skyggeland


Lys Og Varme
Norge Mitt Norge
Hold Kjeft Spis Is
Dekksgutten
Lørdagskveld
Hvis Du Rekke Ut Ei Hand
Dains Med Dæ
4 Pils Og En Pizza
Rosalita
Hold Fast
Fotbaillvisa
Rio de Janeiro

Referanser:
D.D.E.
Prudence
Terje Tysland

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Noen skritt fram

Åge finner tilbake til Sambandet og de gode låtene.

Man må gjøre et valg når man skal anmelde nye plater av artister som har holdt det gående så lenge som det Åge Aleksandersen har gjort. Skal de måles opp mot høydepunktene i karrieren, i hans tilfelle tida 1982-1984 med Dains Med Mæ (1982) og Levva Livet (1984)? Eller skal man gjøre et forsøk på å anmelde den uavhengig av tidligere bragder, og legge vekt på "her og nå" og sammenligne med kontemporære artister? Her høres platen med førstnevnte vinkling, og for Åge Aleksandersens del er det for øvrig en fordel om nye utgivelser sammenlignes med eldre plater. Det halve dusinet som kom på 90-tallet var ikke egnet til hverken å engasjere eller imponere.

Nå har altså Aleksandersen funnet tilbake til Sambandet igjen, eller i hvert fall store deler av det. Noe av alvoret, selvhøytideligheten og den sidrumpaheten som preget Åge på 90-tallet, og til dels slutten av 80-tallet, er borte. Det kan hende det hjelper å kvitte seg med noen ja-folk og ha et ordentlig band rundt seg, hva vet jeg. To Skritt Frem er uansett flere skritt frem sammenlignet med labre Flyg Av Sted (1999), Gamle Ørn (2000) og Linedans (2002).

Åges aller beste låter - som Rio De Janeiro, Dains Me Dæ og Fire Pils Og En Pizza - har alltid hatt en grunnstemning i moll. Rocka, ja - men også i stor grad melankolsk, kjærlig og enkelt: "Æ har så løst te å dains me dæ, stryk dæ over håret og vær god med dæ...". Og sannelig så finner vi ikke noen slike knallsterke låter også her. Aller best er Guantanamo og Bak Slør. Det har nok ikke helt opp på nivå med Levva Livet, Lørdskvaill'n eller noen av de andre slagerne vi allerede har nevnt, men så er jo også de gamle låtene farget av 20-25 års nostalgisk distanse og barne-/ungdomsminner for de fleste av oss. Kan hende står disse nye låtene like sterkt som de gamle om et tilstrekkelig antall år. Musikk har en sterk tendens til å bli knyttet til faser i livet, følelser, hendelser og som gamle bilder får fortiden til å se bedre ut gjør også gamle låter det.

Nå er ikke denne platen en seiersgang fra start til slutt. Vi Drar På Staaaaaan har både en beklemmende tekst og melodi. Åge synger her i duett med Stefan Sundstrøm; "Caroila kjæm sæglan med DDE. Med cognac på lomma og et fryktelig bråk..." En annen nedtur er Rød Løper. Med svak melodi og en litt over-the-top politikerkritisk tekst; Åge er innom både Kjell Magne, Sponheim, Valgerd og med hint mot Trond Giske - er denne best egnet til å skippes. De 5-6 beste låtene på To Skritt Frem viser Åge og Sambandet i knallform, mens de 2-3 dårligste ikke bare er fyllstoff, men irriterende svake. Ser man bort fra disse holder platen til en sterk 5'er.

Del to av denne utgivelsen, Fire Skritt Tilbake, består av liveinnspillinger av klassiske Åge-låter gjort på Norgesturneen 2004. Dette er publikumsfrieri med lange, gjentatte allsangpartier som viser en Åge som ikke er av lei av de gamle klassikerne som gamle helter gjerne blir. Dains Med Dæ, Lørdagskveld, Rio De Janeiro og Hold Kjeft Spis Is presenteres her faktisk i langt bedre versjoner enn orginalene.

"Sommer'n den va i oss - du herlige tid" synger Åge på Dains Me Dæ. Du herlige liveplate!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ben Weaver - Paper Sky

(Glitterhouse)

Tretten usentimentale og skarpskodde skildringar frå eit Amerika der håpet ikkje har dei aller beste veksttilhøve.

Flere:

The Megaphonic Thrift - Decay Decoy
Old Man Gloom - Christmas