cover

Will There Be Spring?

Maria Solheim

CD (2006) - Kirkelig Kulturverksted / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Folk / Visepop

Spor:
Moonlight
Wildest Day
Where Do People Go?
All My Thoughts
Ocean Needs Water
Different Seasons
Take My Heart Revisited
Burn the Books
Juice
You - Every Morning
Mountain Song

Referanser:
Sufjan Stevens
Serena Maneesh
The Loch Ness Mouse
Silver
The Lionheart Brothers
Marit Larsen
Marthe Valle
Magnet
Rosie Thomas

Vis flere data

Se også:
Frail - Maria Solheim (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sufjans søster stråler

'Søsteren' til Sufjan Stevens med fin fjerdeplate. Maria Solheim bergtar mer og mer.

Maria Solheim er riktignok verken i slekt med en av de siste fem årenes aller største låtskrivere og formidlere Sufjan Stevens, eller i nærheten av amerikaneren rent kvalitetsmessig - men på sin fjerde plate Will There Be Spring? nærmer hun seg stadig en norsk indieklassiker. Dette er kursen hun bør følge videre.

Nå er ikke denne spesielt ulik hennes forrige, Frail fra 2004, men at Solheim hørte mye på en av sine musikalske forbilder (uttalt av henne selv) før hun laget denne plata, høres flere ganger. Der Frail var leken countrypop, er Will There Be Spring? en plate hvor hun leker med flere og mer sprikende virkemidler.

Inspirasjonen er tydelig i Where Do People Go?, som avslutter i et støyparti, men som skrus brått av når den dempede All My Thoughts tar over. Så den ruslende Ocean Needs Water, og vi skjønner at Maria Solheim er inne på et spor vi visste hun ville beherske. Både Minor Majority og Jim Stärk vil være misunnelig på den låta. For å skulle sammenligne med maestro Sufjan Stevens gjennom en hel Maria Solheim-anmeldelse vil selvsagt være urettferdig overfor både originalen og den inspirerte.

Og så står jo Solheim støtt selv også. Allerede andrelåta Wildest Day er en fengende poplåt med et engasjerende og vakkert refreng. Har Maria Solheim sunget bedre enn dette? Tankene går i hvert fall til Rosie Thomas og enda flinkere kvinnevokalister. En annen naturlig sammenligning er selvsagt Marit Larsen og hennes fabelaktige debutplate Under The Surface. Larsen traff blink på første forsøk, og det er i det hele tatt flere gode MELODIER der. Til gjengjeld synger Solheim minst like bra, og Emil Nikolaisen har produsert vel så dyktig og SPENNENDE som Kåre Chr. Westrheim.

Som for eksempel på den Magnet-plingende Burn the Books. At Maria Solheim samarbeider med multitalentet Nikolaisen er ikke unaturlig. Hun gjorde det på Frail, og kommer forhåpentligvis til å gjøre det igjen. At de har en felles tilnærming til tro, kommer heldigvis for oss også til uttrykk i musikken, i form av fruktig samarbeid med stor respekt for hverandre. Det høres tvers igjennom CD-spilleren på den flotte Juice, med nydelig koring fra Emil Nikolaisen.

Derfor er jo Maria Solheim en del av den norske kristenrockbølgen. Disse ultraflinke og perfekte unge menneskene som mestrer alt. Så lenge de også lager fin musikk, skal vi legge både janteloven og misunnelsen igjen hjemme.

Det blir etter hvert en klisjé, men med enda flere gode låter, rykker Maria Solheim virkelig opp til stjernestatus på den norske indiehimmelen neste gang.

Utgangspunktet er det beste.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

(Domino)

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Flere:

American Suitcase - Summerman
Andrew Bird - Noble Beast